Digitalisering, Istock

Den ustyrlige digitaliseringen

Kronikk: Årets landsmøter og partiprogrammer har i begrenset grad vært opptatt av offentlig digitalisering. Derimot er det sagt mye om at innbyggere og virksomheter skal ha et enklere møte med det offentlige.

Offentlig digitalisering har aldri vært noe hett tema i norsk valgkamp. Derfor må vi til partiprogrammene for å se om vi kan vente oss nye politiske føringer på digitaliseringsområdet i tiden framover. Der kan vi lese at forenkling for etablerere og småbedrifter står høyt i kurs for partiene og at privatpersoner helst skal være sikret maksimal offentlig ivaretakelse uten å måtte søke eller rapportere selv.

Det er et misforhold mellom denne omsorgen for publikum og fraværet av signaler for offentlig digitalisering. Kanskje skyldes det en tiltro til at enklere regelverk skal fjerne behovet for data. Men vi kan aldri forenkle oss helt unna å trenge informasjon til saksbehandling i et moderne, komplekst og transparent samfunn. Å gjøre det enklere for folk betyr ofte mer komplekse løsninger for digitalisering i det offentlige.

Brønnøysundregistrene støtter opp om digitaliseringen på flere måter, særlig gjennom sentrale, offentlige registre og den stadig viktigere Altinn-plattformen. Vi skal ivareta optimal distribusjon, tilgjengeliggjøring og gjenbruk av data mellom innbyggere, virksomheter og forvaltningen selv – på tvers av samfunnssektor og forvaltningsnivå.

Slik bidrar Brønnøysundregistrene til store næringspolitiske gevinster, men vi er også avgjørende i forvaltningspolitikken, med Altinn og fellesregistre som selve grunnmuren i offentlig effektivisering gjennom digitale løsninger.

OECD la nettopp fram en interessant analyse av norsk digitalisering. (Digital Government Review of Norway - Boosting the Digital Transformation of the Public Sector, OECD 2017). Norge blir sett som et av verdens ledende land på digitaliseringsområdet, men OECD mener det går for sent framover og kritiserer blant annet en uklar ansvarsavgrensning mellom Kommunal- og moderniserings­departementet og vårt eget eierdepartement, Nærings- og fiskeridepartementet. Uklarheten rammer " … areas of utter relevance for the effective implementation of Norway’s digital agenda", sier OECD. Dette er ikke ukjent i den norske debatten.

Samtidig framhever OECD behovet for både brukerdrevet og datadrevet utvikling. På disse områdene har Altinn mange av svarene: Den viktigste nyvinningen i Altinn er "Brukerstyrt samtykke", som gir publikum selv anledning til å tillate viderebruk av inngitte opplysninger. Dessuten er selve Altinn-plattformen en optimal løsning for deling av data og Brønnøysundregistrene får internasjonal oppmerksomhet for arbeidet med åpne data fra registrene våre.

Når ikke våre satsinger er mer omtalt og prioritert på politisk nivå, er det ikke urimelig å se det i sammenheng med nettopp de uklare rolle- og ansvarsforholdene som OECD peker på.

Likevel skal vi ikke tro at mer helhetlig, overordnet styring løser alle uklarheter for offentlig digitalisering. Mange grenser må trekkes i samarbeid mellom mennesker fra ulike organisasjoner. Hvor spesielle behov skal til for at en etat trenger å utvikle egne løsninger framfor å bruke de offentlige felleskomponentene? Kan vi klare oss med data fra de offentlige registrene eller må vi spørre om igjen etter noe som er litt annerledes? Kan vi stole på data vi ikke har skaffet selv?

Ofte må det bli opp til den enkelte etaten, kanskje den enkelte prosjektdeltakeren, å veie fellesskapets mot virksomhetens behov – uten håp om klargjørende politiske signaler på detaljnivå. Generelt skal vi være glad for at det ikke etableres for strenge politiske rammer for offentlig samarbeid. Bastante regler kan stå i veien for praktiske, brukervennlige løsninger i enkeltsaker.

Desto viktigere blir det å ha felles samtale- og læringsarenaer innenfor og med offentlig sektor. Altinn-samarbeidet har pågått i snart 15 år og må få mye av æren for at Altinn i dag er noe helt annet enn da det startet. Her drives også innovasjonsprogram under innovation@altinn hvor strateger, fagpersoner og andre – på tvers av privat og offentlig sektor – finner ut av ting sammen. Blant annet var det her bidragsytere fra en rekke virksomheter sammen fikk fram løsningen for brukerstyrt samtykke.

Virksomheters og enkeltpersoners tillit og vilje til å forsake egne prioriteringer av hensyn til fellesskapet er viktig for å utvikle gode digitale løsninger for samfunnet. Og da er vi plutselig inne i kjente valgkamptemaer likevel. Ikke om teknologi og digitalisering, men om norske verdier som tillit, respekt, dugnad og samarbeid. Kanskje til og med om varme eller kalde samfunn.