Nettverk 2016 - mye mer av det samme?

Forleden års teknologinyheter er ikke i drift i mange datarom ennå. Neste år kan bøte på det, akkurat som i fjor.

Publisert Sist oppdatert

De siste få årene har nettverksbransjen bragt opptil flere nye teknologier og konsepter til torgs. Antallet trebokstavsforkortelser på dette området synes å ingen ende ta, fra nyere tid kan vi nevne i fleng: NV (Network Virtualization), SDN (Software Defined Networking), og NFV (Networks Functions Virtualization), bare for å nevne tre av dem. I tillegg har vi fått nye, lettforståelige begreper som for eksempel «disaggregerte nettverk» og «brite box produkter». Teknologijungelen viser ingen tegn til å tynnes ut.

Når vi ser framover mot 2016, så er det akkurat nå ingen helt splitter nye nyheter å se på området. Forkortelsene som svirrer har vi hørt før, og enkelte grunnleggende disipliner som for eksempel sikkerhet går aldri av moten – snarere tvert i mot. De får bare en annen form, tilpasset den nye virkeligheten vi omgir oss med.

Nettverksbransjens teknologievangelister liker å snakke om aller siste skrik. Hype-kurven er av og til imponerende bratt. Viljen til å legge nær sagt hvilket som helst innhold til nye begreper, slik at det passer perfekt på eget tilbud, virker noen ganger altoverskyggende. Vi som holder øye med bransjen gjenforteller villig vekk om de nye teknologiene, det er jo viktig å henge med i svingene.

 

I ettertankens klare lys er det lett å se at noen av nyhetene på området de siste par årene kanskje ikke har vært like relevante for en norsk nettverksteknolog som jobber i et norsk datarom. Eksemplene jeg listet opp i begynnelsen av denne artikkelen har alle sin opprinnelse fra drifts- og produksjonsmiljøene til verdens største datasentre. Verdens Google-er, Microsoft-er og Amazon-er kan alle telle millioner av fysiske servere i sine anlegg. Det er ikke mange dataanlegg i verden som kan sammenligne seg med dette, ikke engang i USA. Til sammenligning er en gjennomsnitts norsk bedrift er så liten at den er så å si usynlig – sett fra Silicon Valley.

På den andre siden viser all historie at teknologier som er utviklet for, og i utgangspunktet forbeholdt noen få, har en tendens til å finne anvendelser andre steder. Dette gjelder særlig produkter og teknologier som har blitt utviklet for svært store miljøer. De fleste som har jobbet med dette har nok sett flere eksempler på at produkter som opprinnelig er designet for amerikanske Fortune 50-selskaper har funnet veien til norske datarom. Det er for enkelt å prøve på å latterliggjøre norsk teknologi-kåthet av den grunn, det er tross alt produkter og teknologier av høyeste kvalitet det dreier seg om. De har bare funnet sin plass og sin anvendelse et annet sted enn der designerne så det for seg.

 

Saken er at teknologier må modnes før de oppnår stor utbredelse. De må videreutvikles og tilpasses for å finne et bredere nedslagsfelt enn det de opprinnelig ble drevet fram for å treffe. For at de mange skal ta ny teknologi i bruk for sine mest sentrale, kanskje til og med virksomhetskritiske, oppgaver, må de ha tillit til at dette er trygt og sikkert – både med tanke på informasjonssikkerhet og driftssikkerhet. Å bygge slik tillit tar tid. Samtidig må også de som skal bruke den nye teknologien også modnes. Kunnskap og kompetanse må bygges opp, praktisk erfaring må høstes inn, mest typisk fra intern testing i kontrollerte og adskilte miljøer. Denne kunnskapsmodningen må på toppen av alt skje mens den egentlige jobben gjennomføres i det daglige – det er de færreste fagfolk som kan tillate seg å sitte på heltid for å sette seg inn i ny teknologi.

Jeg har altså ingen banebrytende nyheter som jeg tipper på blir det «neste store» i 2016. Jeg tror derimot at det kommer til å bli mye mer av det samme vi allerede ser i dag. Og det er kanskje like greit, det er mye modning som gjenstår før de fleste har tatt i bruk det meste av de nyeste nettverksteknologiene akkurat nå.