Det første alternativet

Det første alternativet

I 1983 kom Compaq med den første IBM-kompatible klonen.

I 1981 kom IBM med sin første pc, som la et spesielt teknologi- og markedsgrunnlag for maskinene de fleste av oss benytter i dag. Markedet for personlige datamaskiner var fram til da dominert av maskiner som Apple II, Commodore PET og forskjellige CP/M-baserte maskiner.

Etter hvert fikk man en rekke selskaper som solgt pc-er som var kompatible med programvaren for IBMs pc. Mange aktører som var store på 80- og 90-tallet er i dag borte – enten lagt ned, endret produktfokus eller fusjonert med andre selskaper. Dette er også tilfellet for selskapet som lagde den første 100 prosent IBM-kompatible klonen – Compaq. Compaq har senere blitt fusjonert med HP, som også var en av de første. Compaq-navnet finner man imidlertid fortsatt på enkelte av HP sine pc-serier.

Compaq var ikke den første som prøvde seg. Selskaper som Colombia Data Products og Eagle Computers var tidligere ute, men helt kompatible var de ikke.

LES OGSÅ:

Acorn Archimedes - først med ARM-prosessor

Reversering

IBMs pc var bygget opp av teknologi som var tilgjengelig på det åpne markedet – hvem som helst kunne for eksempel kjøpe Intels prosessorer av samme type som IBM brukte. Videre hadde IBM ingen eksklusiv avtale med Microsoft at programvaren de hadde laget til IBM-pc-en ikke kunne selges til andre. Microsoft på sin side hadde forutsett at det kunne komme aktører som produserte kompatible maskiner, og satset da på en avtale som også ville gi muligheter for å selge til dem.

Så hvem som helst kunne bygge den samme pc-en som kjørte den samme programvaren? Ikke helt. Et sentralt komponent hadde IBM eksklusivitet for – pc-ens BIOS-programvare. Å kopiere BIOS-ens innhold og benytte den i en klone ille vært fult teknisk mulig, men ulovlig. Og det var er den største utfordringen lå for aktørene som ønsket å lage pc-er som var kompatible med IBMs.

LES OGSÅ:

Jubilanten som endret verden, men IBM ga opp

Det Compaq gikk i gang med er blitt et av stjerneeksemplene på «reverse engineering». Compaq kunne ikke kopiere IBMs løsning og hadde ikke tilgang til kildekoden. De måtte finne ut hvordan den fungerte gjennom egne analyser, og videre implementere en BIOS som gjorde det samme.

En slik omvendt utvikling var lovlig i henhold til amerikansk lovgivning, så lenge man ikke hadde spesiell forhåndsinformasjon eller innsideinformasjon. Compaq, der grunnleggerne blant annet hadde bakgrunn fra Texas Instruments, satte en gruppe på 15 utviklere på jobben, som tok flere måneder og er oppgitt til å koste 1 million dollar i 1982. Gjennom nøye testing ble det erklært at deres løsning var 100 prosent kompatibel med IBMs BIOS.

LES OGSÅ:

25-års jubileum: Amiga-revolusjonen

Bærbar!

Compaqs første pc var modellen Portable. Med andre ord, en bærbar pc. Eller i hvert fall litt enklere å flytte på. Vekten var 12,5 kilo og det var ikke batteri.

Compaq Portable var basert på Intels 16-bit 4,77 MHz 8088-prosessor og kunne oppgraderes med en 8087 flyttalsprosessor. Minnemengden var i utgangspunktet 128 kilobyte, med mulighet for økning til 192 eller 256 kilobyte. Skjermstørrelsen var 9 tommer – oppløsningen anga man ikke i bildepunkter, men linjer og antall tegn per linje (25x80). For lagring hadde man en 320 kilobytes 5,25-tommers diskettstasjon, samt mulighet for en ekstra.

I tillegg til at selve pc-en var rimeligere enn IBMs original, var også prisen for oppgraderinger som ekstra diskettasjon og mer minne lavere. Compaq Portable hadde i 1983 en pris på 2995 dollar, hvilket tilsvarer cirka 7000 dollar i dag. En IBM-pc med tilsvarende spesifikasjoner kostet 3735 dollar.

LES OGSÅ:

TEST: Speedlink Competition Pro LE - Retromoro for Commodore-elskere

Men også Compaq fikk konkurranse. Selskaper som Phoenix, Award og American Megatrends utviklet også BIOS-er som var kompatible med IBM pc-en. Kontra Compaq var ikke dette pc-produsenter som tok i bruk BIOS-en selv, men de solgte den til andre aktører. Dette ga grunnlag til at aktører som blant annet Dell, AST, Commodore, Amstrad og Olivetti også kom med IBM-kompatible pc-er.

I tillegg inngikk AMD i 1982 en avtale med Intel om produksjon av Intels 808x-prosessorer under lisens. Dette ga kloneprodusentene flere prosessoralternativer etter hvert. Flere aktører kom etter hvert til og produserte Intel-kompatible-prosessorer med eller uten lisens. Dette var prosessorer utviklet på samme prinsipp som Compaq utviklet BIOS-en - gjennom en omvendt utvikling av ingeinører som ikke hadde forkunnskap om det originale produktet.

Compaq satte salgsrekorder for et nyoppstartet selskap i USA i 1983 og fortsatte å være en ledende aktør selv om konkurrentene strømmet til. Det tok heller ikke lang tid før selskapet teknologisk sett lå foran IBM når det gjaldt pc-er – blant annet gjennom å lansere den første 386-baserte pc-en i 1986.

LES OGSÅ:

20 år med Pentium

Les om:

It Bransjen