Er dette fremtidens eldrebolig?

Er dette fremtidens eldrebolig?

Høyskolen i Bergen har laget en teknologisk boltreplass for utdanning, utvikling og utprøving.

- Folk vil bo hjemme dersom det er trygt. De er ikke negative til teknologi, men den må virke som den skal. Her har høgskolen fått til et svært godt samarbeid mellom ulike fagmiljø, sier Teknologirådets direktør Tore Tønne i sin åpningstale.

Den offisielle åpningen vakte begeistring blant de fremmøtte fra byråd, universitet, kommune, fylkeskommune og andre offentlige etater. I tillegg til Høgskolen, har også Regionalt forskingsfond og Husbanken bidratt til byggingen av omsorgslaben. Husbanken er opptatt av kompetansebygging og fremtidens boliger og skal vise omsorgslaben frem for kommunal- og regionalminster Liv Signe Navarsete ved hennes Bergens besøk i november.

- Eldreråd og andre interesserte har også vært her for å se på hva som finnes av muligheter, sier Mari S. Berge.

Høyskolen har den største ingeniørutdanning i Norge og den har også en betydelig sykepleier utdanning, samt mange videreutdanninger innen helse. Det er i nettopp i samarbeid mellom det innovative tekniske miljø og myke omsorgsfag som i «Innovasjon i omsorg» beskrives som «ild og vann» at ny-satsningen har oppstått.

LES OGSÅ:

Vil ha ti milliarder til helse-it

- Vi har utviklet et samarbeid med ingeniørene siden 2006 og har erfart viktigheten av å gjøre hverandre kjente med tenkemåter og hvordan den andre part jobber for å finne løsninger, sier Mari S. Berge ved Institutt for sykepleie og fortsetter:

- I helsevesenet er vi mer vant med at vi ikke kjenner til utfallet av en prosess, som hvordan det skal gå med en pasient som kommer hjem etter sykehusopphold, mens ingeniørene i større grad ønsker og forventer å kunne forutsi et forløp ved en teknologisk prosess.

Når professor Knut Øvsthus ved Institutt for elektrofag skal formidle kompleksiteten når det det gjelder omsorgsteknologi med et glimt i øyet pleier han å si;

- Omsorgsteknologi er mer komplekst enn romfart. I romfarten har en gode planer og produkter å jobbe med, der er også svært teknisk sterke medarbeidere. Og der er ingen sykepleiere som kan rote til teknologien.

Men han innrømmer at det ikke alltid er så lett å lage noe som er enkelt å bruke i en kompleks daglige virksomhet;

-Teknologer er for lite flinke til å lage brukervennlige produkter. Apple er virkelig et firma å strekke seg etter i så måte. Videre mangler helsesektoren ofte evne til å gode bestillinger og vet ikke helt hva de vil ha av nyvinninger. De må rett og slett bli flinkere til å stille krav.

Samarbeid i omsorgslaben

Det å stille krav er et viktig moment i et 15 vektalls studie for helsesektoren som høgskolen tilbyr fra i høst. Studiet skal styrke helsepersonells kompetanse innen anskaffelse, bruk og konsekvenser av omsorgsteknologi. Både studentene på denne utdanningen og ellers på høgskolen vil møtes i den nye omsorgslaben. Denne består av en leilighet med en lang rekke teknologiske muligheter. Noen av veggene går bare opp en meter slik at flere studenter kan observere situasjoner som utspiller seg.

- I vår utdanning diskuterer studenter med helsebakgrunn utfordringer og case med ingeniører. Etter at teknologene har ”ryddet opp” i caset, kan det godt være at de har fjernet en del av utfordringen og foreslår en løsning hvor teknologien fungerer uten å trenge å ta hensyn til en kompleks virkelighet. Dersom vi setter det litt på spissen er av og til holdingen deres; «Vi har løsningen - hva er problemet!» . Ved å visualisere case, utfordringer og løsninger i omsorgslaben, kan alle aktørene lettere se hvordan ting kan løses bedre, sier Berge.

- Men teknologene tar også med sin egen verdifull familieerfaring inn i situasjonene. Mange av ingeniørstudentene våre, som interesserer seg for omsorgsteknologi gjør dette fordi de har erfaringer med behov som besteforeldre sliter med. Personlige erfaringer gjør at det ser en relevans og finner det meningsfullt å forsøke å utvikle produkter som kan hjelpe, sier Øvsthus.

Omsorgsteknologi versus velferdsteknologi

- Hvorfor bruker dere begrepet omsorgsteknologi istedenfor velferdsteknologi?

- Jeg synes ikke vi har fått et godt nok norsk ord for denne teknologien. Ved å fokusere på omsorgsteknologi og ikke velferdsteknologi er vi tydeligere på at omsorgsaspektet skal ivaretaes og at helsepersonell skal stimuleres til debatt om bruk av teknologi i omsorgen. Omsorg og teknologi er to motstridende begrep, den nære og varme omsorgen kontra den fjerne og kalde teknologien, sier Øvsthus.

LES OGSÅ:

Sterke meninger om Helsenett

- Jeg opplever at flere, særlig helse­personell, lar seg provosere av begrepet omsorgsteknologi enn av begrepet velferdsteknologi selv om disse begrepene ofte brukes om hverandre. Det er innholdet i begrepene som må diskuteres og da kan provosering være nyttig, for når man provoseres engasjerer man seg. Jeg opplever at når det diskuteres hva som ligger i begreper av både av fordeler, muligheter, farer og ulemper, så avsløres det mye mangel på kunnskap.

- Det er ikke så rart for vi har fått mange spissformulerte utspill fra media som ”Roboter skal pleie bestemor” etc. Gjennom avklaringer og eksempler på hvordan teknologi kan nyttes til å støtte muligheter for egen selvstendighet lenger, ser folk både muligheter og fordeler. Et begrep som ”selvstendig-liv-teknologi” er tydeligere på hva som ligger i begrepet.

Behov for mer forskning

- Vi planlegger å sette igang en større utprøving av en omsorgspakke med 250 involverte husstander. For norske pleie- og omsorgsvirkelighet trenger vi større prosjekter for å se hvordan slik teknologi best kan brukes til beste for pasientene, sier Berge.

Hun viser til en nyere australsk studie av professor Colleen Cartwright om hvordan det går med pasienter som sendes hjem fra sykehus. En randomisert kontrollert studie der en gruppe fikk ordinær hjemmesykepleie og den andre halvdelen fikk en omsorgsteknologipakke. Gruppen med teknologipakken var mer fornøyde, brukte mindre personalressurser og ble mer selvhjelpen. Berge ser behov for å komme forbi de små pilotstudiene og få bedre dokumentasjon på hva som kan virke og hva som ikke egner seg.

- Vi er opptatt av å finne mulige effekter som teknologi kan ha for organisering av hjemmetjenesten og hvordan pasient/bruker, pårørende og ansatte i helsetjenesten opplever bruk av teknologi i hjemmet, sier Berge.

Ønsker flere leverandører

- Vi har bidratt med Tunstall teknologi til omsorgslaben fordi vi synes HIB har et interessant konsept som vi ønsker å bidra til. De tar også naturligvis et godt fokus på utdanning, sier Øivind Solli, direktør i Tele-Samband som er Tunstall forhandler i Norge. Den store britiske velferdsteknologi aktøren har virksomhet i over 30 land og ser med interesse på utviklingen i det nordiske markedet. Solli ser for seg at flere og flere i helsevesenet vil ønske tjenester som lar pasienter bli hjemme istedenfor å måte dra til kontroller blir mer og mer vanlig. Et eksempel er blodtrykknapperater i hjemmet, som kommuniserer med helsevesenet.

-Tunstall har stått for en del av det tekniske utstyret her og vi ønsker også andre leverandører velkommen til å vise frem sine løsninger. Dette er også et miljø der produkter kan videreutvikles etter innspill fra andre, slik at det vil være en god testarena for nye produkter, sier Berge.

Velferdsteknologi

De siste årene har velferdsteknologi fått vind i seilene, siden i sommer godt hjulpet av Hagen-utvalgets rapport «Innovasjon i omsorg».

I tillegg til i hovedstaden er det gode miljø for velferdsteknologi i blant annet Gjøvik, Agder og i Trondheim. Vestlandet satser også.

Ved Høgskolen i Bergen er det nylig åpnet en omsorgslab og ny utdanning i omsorgsteknologi.

Les om:

IT-Helse