Den internasjonale musesykedagen

Den internasjonale musesykedagen

I dag markeres den internasjonal musearm-dagen. Slik kan du unngå å bli musesykens neste offer.

De aller fleste som jobber med pc, mus og tastatur, har nok hørt om musesyken, eller musearm som det gjerne også kalles.

Sportsfolka vil kanskje foretrekke ordene tennisalbue eller golfalbue, men smertene er de samme åkkesom.

Musesyken er en belastningslidelse (eng: Repetitive Strain Injury), som for eksempel kan skyldes stadig gjentatte bevegelser og dårlig arbeidsstilling. Andre ting som kan bidra er for eksempel stress som følge av konflikter på jobben.

Lidelsen lar seg merke med blant annet slapphet i håndledd og korte, men skarpe, smertefulle stikk i arm, rygg, skulder, håndledd, hånd eller tommel. Smerten blir større om man ikke hører på kroppen og fortsetter å utføre aktiviteten som gjør vondt.

En folkesykdom?

Ifølge en undersøkelse fra Contour Design Norge, som utvikler hjelpemidler for ergonomisk korrekt arbeidsplass, lider 63 prosent av arbeidsaktive nordmenn med en eller annen form for belastningslidelse som smerter, ubehag og plager i håndledd, armer, skuldre og nakke i forbindelse med jobben.

Norske arbeidstakere leder også an i Norden, for 57 prosent av svenskene og 41 prosent av danskene svarer at de har vært plaget av belastningslidelser.

Samtidig oppgir visstnok bare 23 prosent av nordmennene at de har tatt grep for å begrense skaden.

- Dette er faktisk nokså urovekkende tall, ikke minst fordi vi også ser at tallene for både de som opplever å ha musesmerter tilknyttet det daglige arbeidet, og tallene for hvor mange som velger å ikke gjøre noe med, har steget fra tidligere år, sier Lise Ødgren, daglig leder i Contour Design.

Ettersom stadig flere sitter foran pc-en hele dagen, og gjerne fortsetter når vi kommer hjem etter endt arbeidsdag, så er det ikke rart at tallet øker.

Musesyken kan forebygges

Leger og andre som jobber med belastningslidelser ser helst at vi kutter tiden vi bruker foran pc-skjermen til maksimum fire timer om dagen for å unngå musesyken. Dessverre er det gjerne slik her ute i den virkelige verden, at fire timer langt i fra er nok, hverken for arbeidstaker eller arbeidsgiver.

I undersøkelsen svarer da også omtrent 86 prosent at det ikke er mulig å kutte pc-tiden ned til bare fire timer om dagen.

Heldigvis er det ett par enkle grep vi kan ta for å forebygge musesyken.

Det viktigste er at arbeidsplassen er tilpasset og at det riktige utstyret er på plass. For eksempel kan en alternativ mus hjelpe dersom man har begynt å merke plagene.

Et skrivebord du kan heve og senke etter behov og behag kan også hjelpe, og arbeidsgiver kan som regel skaffe et slikt. Snakk med verneombudet på jobben for bistand.

Det er også svært viktig med en ergonomisk korrekt sittestilling. Med begge bena godt plantet i gulvet, lårene i rett vinkel mot gulvet, rompa helt inn på stolen og magen helt inntil skrivebordet skal du justere tastatur og mus slik at underarmene hviler på skrivebordet mens du hamrer løs på tastaturet, anbefaler fysioterapaut Joakim Særheim på NRK.no.

Særheim anbefaler også at datamusa skal ligge rett ut fra kroppen, og ikke til siden slik de fleste gjør.

(Se video nederst i artikkelen for demonstrasjon av riktig sittestilling).

Det er også viktig å bevege seg og helst strekke seg både titt og ofte. Fysioterapautene anbefaler strekk og gjerne en liten spasertur en gang i timen. Kan kombineres med for eksempel kaffepåfyll, så har du et mål med turen også.

Tolv tips om forebygging

Helsenett.no har tolv tips om hvordan du kan forebygge musearm:

  1. Plasser mus og tastatur 30-40 centimeter inn på bordplaten, slik at hele underarmen - inkludert albuen - får støtte.
  2. Pass på at du varierer arbeidsmåten og skifter sittestilling ofte.
  3. Bruk hurtigtaster istedenfor mus så ofte som mulig (for eksempel Ctrl+C = kopier, Ctrl+V = lim inn).
  4. Er du høyrehendt, prøv å lære opp venstrehånden til å bruke mus – og omvendt. Bytt musehånd jevnlig.
  5. Ta pauser innimellom. Forsøk å gå bort fra datamaskinen nå og da.
  6. Sørg for at musen aldri er for langt fra deg.
  7. La "musefingeren" hvile på museknappen. Å sitte lenge med fingeren hengende over knappen kan gi såkalt tennisalbue.
  8. Hold arbeidsbord ryddig slik at det ikke hindrer fri bevegelse.
  9. Senk skuldrene. Høye og anspente skuldre øker sjansen for skader.
  10. Legg hendene på knærne når de ikke arbeider, for eksempel når du leser på skjermen.
  11. Husk at barn bør ha en mus som er tilpasset deres henders størrelse.
  12. Strekk, bøy og tøy nakke, skuldre, armer og rygg.

Se video: Jarles jobbstrekk: Hva er riktig sittestilling?

Den internasjonale musearmdagen

  • Repetitive Strain Injury (RSI) er en paraplybetegnelse for en rekke overbelastningsskader i nakke, rygg, bryst, skuldre, armer og hender som følge av mange gjentakende bevegelser i det daglige arbeidet.
  • The International RSI Awareness Day (no: Den internasjonale musearmdagen) ble visstnok markert for første gang i Canada 29. februar 2000, da noen kanadiske arbeidstakere var plaget av musesmerter, og ønsket å rette fokus på problematikken. (Hjemmesiden til initiativet er riktigok forsvunnet fra nett siden den gang.)
  • Gruppen allierte seg blant annet med Workers Health & Safety Centre, samt Canadian Auto Workers Union hvis medlemmer også er utsatt for belastningslidelser.

Kilde: Contour Design / Wikipedia.

Les om:

IT-Helse