Lagring for søpla

I åttende etasje i Henrik Ibsens gate 100, syv etasjer over Google Norge, holder Thin Film Electronics til i dag. Selskapet offentliggjorde for en måned siden et gjennombrudd sammen med Parc, et datterselskap av Xerox. Igjen reiser Opticom-spøkelset seg.

Parc er ingen hvilken som helst partner. Palo Alto Research Center (Parc) ble grunnlagt i 1970 som et forskningssenter for Xerox. Planen var å dominere fremtidens teknologiske utvikling, den gangen med fokus på kontorutstyr. Og institusjonen har hatt en rekke teknologiske gjennombrudd, som laserskriveren, arbeidsstasjoner, ethernet og det moderne grafiske brukergrensesnittet (som senere ble tatt i bruk av Apple Macintosh). En kjent institusjon i verdens it-historie, altså, hvor partneren Thin Film bare er en parentes.

Parc og Thin Films Electronics (TFE) har imidlertid en ting til felles, ingen av dem har lykkes med å kommersialisere sine teknologier.

John M. Lervik - tidligere gründer, sjef og storeier i Fast - har imidlertid tro på at han, de 15 ansatte og samarbeidspartnerne kan skape et nytt teknologieventyr. Lervik er storeier i selskapet, men ikke formelt ansatt. Til daglig jobber han i sitt nye selskap Cxense.

Plastic fantastic

Thin Film har altså gjennomoppstått på gamle patenter fra Opticom, men de er og blir videreutviklet. Det handler fortsatt om trykt elektronikk, men hvor Opticom feilet - med å trykke minne med en kombinasjon av plast og silisium - er det nye plast og en kombinasjon av kobber og sølv som gjelder nå.

-- Det høres kanskje dyrt ut, men det er tvert i mot billig fordi mengden sølv og kobber er mikroskopiske, forteller Lervik.

-- Vi skal trykke bits og bytes billig på plast.

For hvor en halvlederfabrikk koster flere milliarder, koster et minnetrykkere, som ligner en avispresse, noen hundre millioner kroner.

Det er selvfølgelig ingen vanlig laserprinter som kan brukes, men skikkelig avanserte greier. En av partnere er Inktech i Sør Korea, som også trykker komponenter til skjermer for LG og Samsung.

-- Plastfilmen trykkes i tre lag og det er ekstreme krav til nøyaktighet. Vi snakker 150 nanometer, en nanometer er en milliarddels meter, sier Geir Harald Aase.

Ingen pengemaskin

Det er altså topp moderne materialer som møter Gutenbergs trykkeprinsipper. Men at det er som å trykke penger, er å ta i. Selv om trykkeprinsippene ligger tett opp til seddeltrykkerier, som legger inn en sølvtrå for å gjøre pengene vanskeligere å forfalske, snakker vi ikke om noen pengemaskin.

Thin Film brenner av mellom 20 og 30 millioner kroner i året. Inntektene synes nesten ikke i regnskapet. Det dreier seg om noe skarve hundretusener.

- Mye vil skje de neste par årene, mener Lervik.

Ifølge John Lervik og Geir Harald Aase hadde selskapet et betydelig gjennombrudd sammen med Parc tidligere i høst. Frem til da klarte selskapet bare å trykke minne på 20 bit. Selv om det gir muligheter for litt over en million kombinasjoner er det stusselig lite. Etter samarbeidet med Sparc er det fortsatt bare 20 bit, men Thin Film klarte nå å kombinere kretser og minne, og dermed skape en logikk på den tynne tynne plastlappen.

Leker med leker

Folkene i Thin Film ser et stort marked for denne type tagger. Selskapet har allerede samarbeid med flere leketøysprodusenter som kan tenke seg å utstyre minne og logikk på leker, til en billig penge.

- Men det er også mange andre bruksområder. For å muliggjøre "The Internett of thing" må teknologien kunne kastes. Og når minnet og logikken kan printes på plast blir produksjonen og hver enkelt tag svært billig, sier Lervik.

Han snakker om bare fem amerikanske cent, eller under 30 øre.

- Prisen er vårt store konkurransefortrinn. Konkurrerende teknologier er tykkere og ikke bøyelige, sier Lervik.

- Når vil dere bli lønnsomme?

- Mye vil skjer om to til tre år, og vi snakker med mange, sier Lervik og legger til at kommersialisering av teknologien vil skje før det.

- Vi har nå sikret tilstrekkelig kapital til å være der når markedet tar av, sier Geir Harald Aase.

Denne saken er et utdrag fra en større sak om Thin Film i Computerworlds papirutgave fredag 9. desember.