DEBATT | Lars Fjelddalen, Sopra Steria

HVA SKJER?: Spørsmålet er ikke lenger om KI kan skrive tekster, analysere data eller foreslå løsninger, spørsmålet er hva som skjer når vi slutter å utfordre forslagene, stille motspørsmål og bruke egen dømmekraft, skriver Lars Fjelddalen.

Sluttet vi å tenke i 2025?

I oktober 2023 stilte jeg et spørsmål i Computerworld: Tar kunstig intelligens over evnen vår til å tenke? Når vi skriver 2026, etter to år med eksplosiv utvikling, kan vi stille spørsmålet: Var 2025 året vi sluttet å tenke?

Lars Fjelddalen Lars Fjelddalen Lars Fjelddalen forretningsrådgiver i Sopra Steria
Publisert

Nei, vi sluttet heldigvis ikke å tenke. Men det har aldri vært viktigere å være mer bevisst på når vi faktisk tenker, og når vi lar være. 

Siden 2023 har utviklingen innen kunstig intelligens vært enorm. Verktøyene har blitt bedre, raskere og mer tilgjengelige. Spørsmålet er ikke lenger om KI kan skrive tekster, analysere data eller foreslå løsninger, spørsmålet er hva som skjer når vi slutter å utfordre forslagene, stille motspørsmål og bruke egen dømmekraft.

Inga Strümke skriver godt om dette i sin kommentar i Aftenposten 21. desember «Trusselen fra KI er ikke at systemene blir superintelligente, men at vi blir superavhengige». 

Hun skriver at «friheten kunstig intelligent teknologi tilbyr, inkluderer frihet fra å tenke». Hun knytter til og med dømmekraft og intellektuell motstandsdyktighet til vårt totalforsvar. Kommer svarene umiddelbart og fremstår riktige og velformulerte, er fristelsen stor for å stoppe der.

System 1 og System 2

Lars Fjelddalen, forretningsrådgiver i Sopra Steria

LES OGSÅ:

Forskning har vist at vi tar ca. 35.000 valg hver dag. De aller fleste valgene tar vi på autopilot. Daniel Kahneman har kalt dette System 1. Fordelen med System 1 er nettopp at den tar raske beslutninger basert på informasjonen den har foran seg. 

System 1 er derimot ikke veldig kritisk og resonnerer ikke veldig godt. Alternativet er å koble inn System 2 for mer kritisk tenking, men det krever litt mer. Det tar tid å få i gang System 2 og du må jobbe for å vurdere, resonnere og se sammenhenger.

Mennesker trekkes mot det behagelige. Det er ren biologi. Før i tiden måtte vi spare krefter for å ha overskudd til å finne mat. Det trenger vi ikke nå. Men vi må heller aldri «fri oss fra å tenke». Derfor må vi trene. 

I innlegget jeg skrev i 2023, fremhevet jeg kunst som et virkemiddel. Å betrakte kunst er en aktiv mental øvelse. Det finnes sjelden ett riktig svar. Vi trener på å tolke, være uenige, endre mening og leve med usikkerhet. Kunst tvinger oss til å være til stede i egen tankeprosess.

Tenk med andre

Mister vi evnen til å vurdere, tvile og resonnere, er vi i ferd med å miste det Aristoteles kalte menneskets særegne egenskap. Vi må også bli flinkere til å tenke i samspill med andre. Overlates vi alene til kunstig intelligens kan konsekvensene bli alvorlige, og unge er mer påvirkbare enn eldre. Her hviler et ansvar både på voksne og på arbeidsgivere. Jeg er stolt av at min arbeidsgiver har vært tydelige på at kunstig intelligens ikke skal erstatte mennesker, men brukes til å jobbe smartere. Poenget er ikke færre hoder, men bedre samspill mellom teknologi og menneskelig kompetanse.

Hva så for 2026? Jeg har ikke svaret, men at vi fortsatt må jobbe for det bevisste mennesket er jeg sikker på. Den regelstyrte verdensorden trues, og vi er nødt til å ta gode og bevisste valg hver dag. 

Kunstig intelligens kan tenke for oss, men jeg håper vi er villig til å gjøre jobben selv. Kanskje en tur innom Nasjonalmuseet eller Munchmuseet kan hjelpe?

 

sopra steria debatt computerworld ai ki kommentar