Lær geitekillingene koding!

En kjede med barnehager i Bergen har valgt seg et nytt navn: Kidsa Barnehager. En lekebutikk kaller seg Kidsa.no. Og vi rimelig digitaliserte må stadig forholde oss til «Lær kidsa koding».

De Kidsa-vennlige mener ordet representerer et teknologibasert ungdomsopprør. Språkrådet tenderer til å mene at odet er «en krampekule voksne fant på i nittiåra for å virke barnevennlige».

Blant disse krampaktige voksne finner jeg to gode venner: Den ene heter Torgeir Andrew Waterhouse i IKT-Norge og den andre Aslak Borgersrud i Dagsavisen. Begge er godt voksne.  Sistnevnte var som en del av Gatas Parlament ansvarlig for albumet «Kidsa har alltid rett» fra 2008. Torgeir Andrew Waterhouse har vært en drivkraft bak fenomenet «Lær Kidsa koding» fra 2013 og innrømmer at han iallfall var medvirkende til bruken av ordet «kidsa».

Intet stygt sagt om verken barnehager eller koding. Men kunne man ikke brukt et annet mer velklingende ord som man slapp å brekke tunga på for å uttale.

Språkrådet skriver: «Er kids et godt og barnevennlig ord? Eller er det først og fremst noe krampekule voksne fant på i nittiåra for å virke barnevennlige? Og hvorfor tar bergensere i bruk en Oslo-basert a-endelse?

Betyr egentlig geitekilling

«Språkrådet har flere ganger fått spørsmål om ordet kids. Er kids barn/unge generelt eller bare av et visst slag? Vi kan ikke svare bedre på det enn Aftenposten har gjort. Her slås det fast at ordet er ukomplisert på engelsk – det betyr ganske enkelt ’unger’. Språkrådet synes kid er et svært godt og hyggelig ord på engelsk. For engelsktalende er kid nemlig samme ordet som kje (’geitekilling’). Opphavet til engelsk kid er norrønt kið, som på norsk utviklet seg til kje slik við ble til ved. Så «the kids» er ganske enkelt kjea. I England var de kreative for over 400 år siden da de begynte å kalle barn kje. Vi har bare lånt kid, uten dobbeltbetydningen. Til gjengjeld har vi gjort det smalere og vagere. 

Kjært kje har mange navn. I Norge har vi også vært kreative med ord for barn og unge. I dialekter og ordbøker finnes mange ord for småfolk, vekstringer og framslenginger. Barnehager og andre virksomheter må gjerne ta kontakt med Språkrådet hvis de er i beit for norske ord som kan brukes i navnet.»

Uansett er barn et av de eldste og mest slitesterke ordene vi har. Vi tror ikke barn eller unge vil forsvinne med det første», skriver Språkrådet.

Vi håper da inderlig at Språkrådet har rett.

68ere og kidsa

I Aftenposten skriver Per Kristian Bjørkeng i 2008 en analyse av ordet «kidsa»: «Mens rocken markerte et musikalsk og ungdomskulturelt skille, utgjorde 1968 et politisk skille mellom generasjonene. Siden har ungdom vært i opposisjon. Men i dag er det noe nytt som skiller: Teknologien. Endringen ble tydelig allerede for noen år siden, da SMS eksploderte blant ungdom. De voksne kom diltende etter, og i tur og orden har vi voksne registrert at hverdagen er forandret for alltid. I dag går skillet mellom kidsa og "annen ungdom" ved bruk av e-post. Kidsa bruker bare ikke e-post. De bruker Messenger. De er alltid tilgjengelige, de svarer tvert, de er virtuelt til stede i venneflokken uansett hvor de selv befinner seg. Det sosiale livet deres, med et par hundre venner på MSN, er så godt som umulig å fatte, selv for unge voksne. Spør du kidsa om de ikke har behov for å skjerme seg, skjønner de ikke hva du mener. De filtrerer ut alt som ikke interesserer dem og dyrker seg inn i sine egne, stadig særere nisjer. Ikke rart at antallet subkulturer på Hovefestivalen plutselig er mangedoblet og uoversiktlig.»

«Teknologi er gått fra å være noe litt komisk bare nerdene drev med, til å bli en sentral kompetanse som alle som ønsker å være aktive samfunnsdeltagere og arbeidstagere må tilegne seg. Dermed har kidsa plutselig havnet i en historisk ny posisjon. De, som alltid har ligget lavest i samfunnshierarkiet, er plutselig blitt autoriteter. De mestrer noe de voksne ikke mestrer, men som de voksne forstår de kan bli nødt til å lære seg. Kanskje er det hiphoperne i Gatas Parlament som har skjønt det, med tittelen på deres nyeste album: Kidsa har alltid rett.»

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/bjorkeng/Kidsa-er-ikke-som-for-6602429.html

Merk deg det kjære leser: Aftenposten bruker ordet som en betegnelse på ungdom mens noen i Bergen bruker det på en barnehage og andre på en lekebutikk.

Undertegnede som kan kalle seg en nærmest ekte 68er,  burde vel som sådan ha sansen for «kidsa». Men nei. Jeg syns rett og slett at dersom «kidsa» er et uttrykk for en teknologi-basert ungdomskultur, hadde kulturopprøret sannelig fortjent en mer språklig musikalsk betegnelse. Heldigvis har jeg til gode å høre noen snakke om «kidsa-generasjonen».

Selvsagt slår jeg her inn åpne dører. Det forferdelige ordet er nok kommet for å bli selv om de som sørget for å fremme bruken neppe mener at geitekillinger alltid har rett.