Her er Cebits siste nordmenn

HANNOVER: - Hva? Er vi eneste norske selskap sier du?

Administrerende direktør i Zissor Jon Asakskogen og Ove Dirdal, teknologidirektør i samme selskap, blir litt paffe når Computerworld overbringer informasjonen: De er eneste norskregistrerte selskap på Cebit.

Det er klart; De store selskapene, som også er å finne i Norge, er representert. Microsoft, IBM, SAP, Accenture, Cap Gemini ... Noen sågar over flere haller. Men av ikke helt unaturlige årsaker er disse representert via sine tyske selskaper.

Men det er ingen purnorske utover Zissor. Ingen Opera, ingen Funcom, ikke en gang Promon - som for alvor ble kjent i Tyskland etter at tyske Star Finanz lanserte Promon-teknologien for 250.000 brukere på Cebit et par-tre år tilbake.

Dalende

Asakskogen og Dirdal skjønner det ikke helt. Cebit er en viktig plass for dem. De har faktisk jubileum nå: Det er tiende året på rad de er her.

- Vi har vært med siden Innovasjon Norge hadde fellesarena. Da det ble slutt med det hadde vi allerede laget navn her, og fortsatte å dra hit likevel. Cebit er passe for et bittelite firma som vårt. Her kan vi møte kundene der de er, sier Asakskogen.

Under Innovasjon Norge-æraen dro 15-20 norske selskap ned og hadde stand felles. I tillegg dro enkelte norske selskap ned på eget initiativ.

Men slik er det altså ikke lenger.

Kanskje Cebit har fått stempel som "ut"? Og at det gir ringvirkninger? At folk tror messer var noe som bare funket på 80 og 90-tallet? Undrer de to.

Blir business

Ifølge sjefen pleier det i alle fall å bli business ut fra Cebit-besøkene. Det er heller ikke sjeldent avtaler signeres på selve Cebit, det er ikke uvanlig for tyskere å gjøre forretning på messer.

- Men kanskje ikke folk ser verdien av å være til stede på de virkelig store markedsplassene?, undrer direktøren.

- Selv om Cebit kanskje bare er en tredjedel av hva det var, ender det fortsatt i business over tid, sier han.

Zissor rommer fem ansatte og en deltidsselger i England. Utover Cebit pleier de også være på messen IFRA. De digitaliserer innhold, for mikrofilm eller papir. Gjerne for papiraviser, slik som de 700.000 sidene de nå digitaliserer for Hamar Arbeiderblad.

Tør ikke la være

Hjelp til skanningen får de fra selskapet de deler stand med, sveitsiske Supag. Sammen er de to dynamitt, hevder Asakskogen, som bedyrer at Norge og Sveits er verdens råeste i denne klassen. For lengst har de tatt igjen India, som brukte for lang tid. At de to deler stand på Cebit hjelper dem også å fange oppmerksomhet fra de besøkende bedre. Det funket i alle fall bra på IFRA.

- Zissor selger til hele planeten. Som det bittelille selskapet vi er, kan vi ikke reise rundt i hvert enkelt land. Da er det lettere for oss å komme hit hvor landene kommer for å se.

Det er heller ikke uten grunn at de er her på tiende året.

- De merker deg over tid, og vil reagere om du slutter å møte opp. Når du har vært her en stund kjenner konferansedeltakerne deg igjen.

Derfor er ikke sjefen i tvil:

- Vi har ingen planer om å slutte med å dra hit.