Test: MacBook Pro Retina - et kvantesprang

Det nyeste fra Apple er så å si alltid det beste Apple har lansert noensinne.

Derfor kan det være litt kjedelig å teste Apple-produkter – resultatet er så forutsigbart. Men MacBook Pro med Retina-skjerm er uansett et kvantesprang. Den raskeste Mac-en vi noensinne har testet.

Ifølge Boksmålsordboka er ordet «kvantesprang» hentet fra dansken Niels Bohrs atomteori fra 1913. Når vi ikke snakker om fysikk, men om ordet brukt i dagligtale, forklares det som i overført betydning å bety et «avgjørende skritt i en utvikling».

Det er flere forhold ved MacBook Pro med Retina-skjerm som gjør at maskinen skiller seg fra både forgjengerne og de samtidige bærbare Mac-ene.

I design ligner den mer på nyeste generasjon MacBook Air enn på MacBook Pro-familien, som den tilhører. Samtidig med MacBook Pro Retina lanserte Apple som kjent en oppdatert generasjon av MacBook Pro i samme design som før, bare med bedre ytelse. Men Retina-maskinen har altså fått noe annerledes design. Vi tar neppe noen stor sjanse når vi gjetter på at dette blir standard-designen på kommende MacBook Pro-modeller.

Den nye designen synes først og fremst synes når skjermen er felt ned – det er «lokket» som er mye tynnere på Retina-modellen enn på den vanlige 15-tommers MacBook Pro. Når Retina-modellen er i bruk, ser den ikke så veldig forskjellig ut fra den vanlige modellen, sett fra brukerens side.

Den slankere designen bidrar også til at Retina-modellen er om lag et halvt kilo lettere enn den «klassiske» MacBook Pro.

Retina i fokus

Men selv om den nye MacBook Pro-maskinen har fått ny og spennende design, er det først og fremst skjermen som har fått oppmerksomhet, både fra Apples side under lanseringen og i de mange testomtalene som er presentert etterpå.

Retina-skjermen dukket først opp på iPhone 4 og høstet lovord som ble enda hetere da vi fikk skjermen i større utgave på tredje-generasjons iPad.

Og nå har vi altså fått den i «full-size»-format. Oppløsningen ligger høyt over det som ellers finnes på markedet: 2880 x 1800 piksler. Det betyr 220 piksler per tomme eller 5,18 millioner piksler på den 15,4-tommer store MacBook Pro-skjermen.

Jeg jobbet stort sett med skjermen i Best-innstilling, som jeg opplevde som det beste kompromisset mellom tekst og symboler i passe størrelse og flott bildevisning.

Skjerminnstillingen er annerledes enn på andre Mac-er ved at du ikke får opp en liste over tall-baserte oppløsninger å velge mellom, men fem valg som går fra større tekst via «Best»-innstillingen til et valg som gir størst mulig skjermflate. Når du holder musepekeren over valgene, får du vite at innstillingen for større tekst «ser ut som 1024 x 640 piksler», mens valget på motsatt side «ser ut som 1920 x 1200 piksler».

Foruten den originale oppløsningen på 2880 x 1800 punkter, også kalt Retina-oppløsningen, støtter maskinen følgende skalerte oppløsninger: 1920 x 1200, 1680 x 1050, 1280 x 800 og 1024 x 640 bildepunkter.

Den nye skjermen har ikke bare ekstrem oppløsning, men er også mer kontrastfull enn en vanlig MacBook Pro-skjerm. Selv om skjermen er blank og ikke fås i matt utgave, gir den mindre gjenskinn enn en vanlig MacBook Pro-skjerm.

I det hele tatt opplevde jeg bildebehandling – både med Photoshop CS6 og Aperture 3 – som en ny og spennende opplevelse, og jeg kan godt tenke meg at Mac med Retina-skjerm blir alle profesjonelle bildebehandleres favoritt-pc heretter.

Skjermen er også ypperlig til videoredigering. Jeg redigerte litt HD-video i Final Cut Pro X, og det var flott å kunne se videofilmen i full HD-oppløsning mens den ennå bare ble vist i redigeringsvinduet øverst til høyre. Med andre ord ingen grunn til å svitsje til fullskjerms-visning for å få se videoen i full HD! Så dette blir kanskje favoritt-pc-en til profesjonelle videoredigerere også?

Jeg kjørte en virtuell Windows 7-installasjon via Parallels og fikk satt skjermoppløsningen til full Retina-oppløsning. Men jeg fant ut at det var lite praktisk – tekst og ikoner ble altfor smått på skjermen, så for i det hele tatt å få leselig tekst måtte jeg fikle en masse med «brukerdefinert tekststørrelse» og den slags.

Windows tok seg best ut i mer moderat oppløsning, etter min mening. Folk med yngre øyne enn mine vil kanskje foretrekke å bruke noe høyere oppløsning enn jeg brukte.

To modeller

MacBook Pro med Retina-skjerm kommer i to hovedutgaver, den rimeligste med 2,3 GHz firekjerners Intel Core i7-prosessor og 256 GB flash-lagring, den dyreste med 2,6 GHz firekjerners Intel Core i7-prosessor og 512 GB flash-lagring. Prosessorene tilhører Intels nye Ivy Bridge-generasjon, som er basert på 22 nanometers produksjonsprosess, mot 32 nanometer med forrige generasjon, Sandy Bridge. Forbedringene gir høyere ytelse og lavere strømforbruk.

Under bestillingen kan man spesifisere raskere prosessor, opptil 2,7 GHz, 16 GB internminne i stedet for standardminnet på 8 GB og flash-lagring på opptil 768 GB. (Den rimeligste modellen kan vel å merke ikke bestilles med mer enn 256 GB flash-lagring.) Velger man en topp-konfigurert MacBook Pro Retina, bryter prisen så vidt 30 000-kronersgrensen.

Lukket system

Men selv om investeringen kan bli høyere enn man hadde tenkt seg i utgangspunktet, er det viktig å være forutseende, for dette er et helt lukket system der det i prinsippet ikke skal være mulig å sette inn mer internminne eller større lagringsmedium.

Noen spår at det vil komme tredjepartsløsninger til å omgå disse begrensningene, i hvert fall når det gjelder flash-lagringen, men vi vil ikke anbefale at man planlegger for fremtidige utvidelser. Derfor er det viktig å velge rask nok prosessor og nok minne allerede ved kjøpet.

Økt diskbehov kan derimot enkelt dekkes ved rask Thunderbolt-basert ekstern disk – maskinen har to Thunderbolt-porter.

Apples lukkede løsning for MacBook Pro Retina er kontroversiell, og vi er enig i at den oppleves som en begrensning. Andre pc-produsenter, for eksempel HP, har lansert maskiner der nettopp mulighet for enkel utskifting av sentrale komponenter har stått sentralt i designarbeidet.

Vi tror likevel at de andre elementene – særdeles stilig design, lav vekt, liten størrelse kombinert med topp ytelse, rimelig god batteritid og ikke minst den fantastiske skjermen – vil overskygge ulempene med den lukkede løsningen, som trolig er mye av forutsetningen for nettopp mange av fordelene med maskinen.

For eksempel er internminnet ikke lenger basert på utskiftbare minnekort, men er en fast del av hovedkortet. Dette er angivelig både mer effektivt og plassbesparende.

Mac-brukere har da også for lengst måttet finne seg i at Apple kjører en forholdsvis lukket linje, om enn aldri så gjennomført som her.

Vi tar også med at den nye designen ikke gir plass til cd/dvd-enhet i den nye MacBook Pro med Retina-skjerm. Den plassen er ofret til fordel for bedre batterikapasitet. Ekstern cd/dvd-leser/brenner er å få kjøpt for vel 600 kroner. Maskinen er imidlertid langt fra den første Mac-en uten optisk enhet.

Hvis du ønsker å beholde cd/dvd-enhet samt muligheten til fremtidige utskifting av enkelte komponenter, er de nye MacBook Pro-modellene uten Retina-skjerm trolig alternativet for deg.