Slik setter du opp server hjemme

Slik setter du opp server hjemme

GUIDE: Stadig flere ser nytten av å ha en server hjemme. I denne guiden ser vi på ulike typer tjenere, operativsystemer og hvordan man kan bygge sin egen hjemmeserver.

En nyere guide for hjemmeserver er tilgjengelig her.

Å anskaffe seg en server hjemme blir aktuelt for stadig flere. Mange har de senere årene fått en kraftig økning i lagringsbehovene, samtidig som man ønsker å sentralisere lagringen på grunn av at det er flere i huset som skal ha tilgang til dem, og man trenger tilgang til dataene fra flere steder. For eksempel kan det være at i tillegg til at man aksesserer dataene fra sin bærbare pc, ønsker man også mediefiler tilgjengelig for medielink eller HTPC (stue-pc). Når flere i husstanden har egne pc-er, er en sentralisering av sikkerhetskopi også et aktuelt bruksområde. En del bruker også lagringsløsningen som en nedlastingsklient for fildelingsnettverk og lignende.

Det finnes svært mange løsninger for deling av lagringsressurser i nettverket. I sin enkleste form kan man dele kataloger eller hele harddisker koblet til en av pc-ene i nettverket. Mange i dag har imidlertid kun bærbare pc-er, der bruksmønsteret gjør dette til en lite praktisk løsning. For en del som har stasjonære pc-er ønsker man å ha et minimum med disker i den stasjonære på grunn av støynivået, og heller benytte en ekstern lagringsløsning som man kan «gjemme bort». Alternativene for lagring vil gjerne være en nettverksdisk (NAS), en Windows Home Server-maskin eller en dedikert pc med et vanlig eller spesialtilpasset operativsystem. Vi vil ta for oss forskjellige egenskaper, fordeler og ulemper med hver av disse løsningene i denne artikkelen.

LES OGSÅ: Slik setter du opp nettverk hjemme

Ytelsesbehov?

Pris, funksjonalitetsbehov og lagringsbehov er tre faktorer som betyr mye for hvilken løsning man bør velge. Et fjerde element blir ytelsen. Hvilken ytelse man har behov for, er naturligvis avhengig av både bruksområde og tålmodighet. En annen faktor er flaskehalser. Skal nettverkslagringen aksesseres via trådløst nettverk eller 100 Mbps kablet nettverk, vil nettverket i seg selv være flaskehalsen i svært mange tilfeller.

Selv med et 802.11n-basert trådløst nettverk vil man svært sjeldent få over 10 megabyte i sekundet (80 Mbps). I de fleste tilfeller vil hastigheten også være en god del under dette. Med et 802.11g-basert nettverk vil ytelsen i praksis sjelden være mer enn 2-3 megabyte i sekundet (16-24 Mbps).

Kablet nettverk er mer forutsigbart ytelsesmessig. Med 100 Mbps kablet nettverk vil man normalt få i overkant av 10 megabyte i sekundet. De fleste pc-er solgt de siste par årene har Gigabit Ethernet (1000 Mbps). Dette gir i teorien opptil 133 megabyte i sekundet overføringshastighet, men i praksis kan man ikke regne med mer enn 35 til 90 megabyte i sekundet. Ytelsen her vil blant annet være avhengig av harddiskytelse og kvalitet på nettverkskontroller, samt filstørrelse. Overfører man mange små filer, vil ytelsen vært langt lavere enn ved overføring et fåtall større filer.

En del vil også kunne oppleve at streaming av video via trådløst nettverk ikke alltid er så enkelt. Selv om ytelsen ved overføring av filer tilsynelatende skulle være god nok til å streame video kan det oppleves hakking. Har man mulighet for kablet nettverk blir det svært ofte det beste.

Til sammenligning gir en usb-harddisk gjerne opp til cirka 30 megabyte i sekundet.