TEST: Synology DS209+II - Verdt pengene?

TEST: Synology DS209+II - Verdt pengene?

Synology DS209+II er den dyreste todisk-nettverksdisken vi har testet. Hvordan forsvarer den prisen?

Synology leverer i dag tre modeller i sin DS209-serie: DS209J, DS209 og DS209+II. I tillegg hadde man tidligere DS209+, som nå er gått ut av produksjon. Den enkleste modellen, DS209J, koster hos de rimeligste forhandlerne rundt 1 800 kroner. Videre koster DS209 cirka 2 500 kroner og DS209+II hele 3 500 kroner.

Ser man på funksjonalitetslisten virker enhetene i stor grad like. Ser man på de detaljerte spesifikasjonene kan man se at ønsker man å bruke enheten som tjener for videoovervåking støtter de tre enhetene henholdsvis ett, åtte og tolv kameraer. Videre har ikke DS209J støtte for Windows Active Directory og antallet brukere, grupper av brukere, delte kataloger og antallet samtidige tilkoblinger er forskjellig. Selv DS209J klarer 128 brukere, 64 grupper og 32 samtidige tilkoblinger. Med andre noe som burde være mer enn nok for hvordan man ser for seg bruken av denne typen enheter i de fleste tilfeller. En videre forskjell er at DS209+II støtter ekstern harddisk med eSATA-grensesnitt i tillegg til usb-harddisker.

Forskjellen: Prosessoren

Den store forskjellen er imidlertid knyttet til prosessor og minne. De tre enhetene bruker ganske forskjellige prosessorer og har henholdsvis 64, 256 og 512 megabyte minne. Det er også forskjeller i båndbredden på minnebuss. Ser man på spesifikasjonene har DS209J en prosessor på 266 MHz, DS209 på 1,2 GHz og DS209+II på 1,06 GHz. Prosessoren som sitter i DS209+II er imidlertid en annen arkitektur enn enn i DS209, så selv om klokkefrekvensen er lavere er ytelsen høyere.

Og prosessoren er her svært viktig. Denne står for den generelle I/O-prosesseringen, og betyr dermed mye for overføringshastigheten selv med bare en enkelt bruker tilkoblet. Med flere aktive brukere blir det enda viktigere. I tillegg er det mange tjenester som enhetene tilbyr, og når flere av disse benyttes samtidig er det klart at ytelsen for hver enkelt av dem påvirkes mye med en svak prosessor. Vi har kun testet DS209+II, men ser vi på Synologys egne tall er for eksempel skrivehastigheten oppgitt til henholdsvis cirka 9, 45 og 59 megabyte i sekundet, og lesehastigheten 21, 67 og 88 megabyte i sekundet. Med andre ord, det ligger an til store ytelsesforskjeller mellom modellene.

En detaljert sammenligning av spesifikasjonene for DS209-serien finner man her .

Harddisk

DS209+II støtter to interne harddisker. Disse kan sette opp i RAID 0 (striping) eller RAID 1 (speiling). Vi anser RAID 1 som det mest aktuelle for todiskløsningene, og har derfor testet med dette oppsettet. Man vil i noen sammenhenger ha litt bedre ytelse med RAID 0, men det er i denne sammenheng gjerne ikke diskytelsen i seg selv som er flaskehalsen, og det er dermed gjerne ikke mye å vinne.

Eventuelt kan man kjøre de to diskene separat fra hverandre. Det er også mulig å starte med en enkelt harddisk og senere utvide, og da også migrere til RAID 1.

Videre har man tre usb-porter og en eSATA-port. Den ene usb-porten, i front, har en knapp for innkopiering til nettverksdisken. For eksempel kan man da enkelt overføre innholdet fra en usb-minnepinne eller et digitalkamera. Alle tre usb-portene kan også benyttes til å utvide kapasiteten gjennom bruk av usb-harddisk. Man har ikke helt de samme mulighetene med eksterne disker som de interne. En ekstern disk blir en enkelt delt ressurs. Man skal videre merke seg at skal man flytte en ekstern disk mellom nettverksdisken og en pc kan man få begrensninger knyttet til filsystemet man bruker. Synology støtter kun lesing av NTFS-formaterte disker. For FAT32 støttes lesing og skriving, men man kan være obs på at FAT32 ikke støtter filer over 4 gigabyte. Videre kan man bruke Linux-filsystem, men man får da problemer hvis man kjører Windows på pc-en man ønsker å koble disken til ellers.

Viktigste bruksområde for ekstern disk kan for mange være å ta sikkerhetskopi av data som ligger på de interne diskene.

Funksjonalitet

Det som har skilt Synology og Qnap fra de andre aktørene har vært mengden av tilleggsfunksjonalitet, måten det er implementert på og hvor enkelt det er å bruke. Nå kan man riktignok også si at økt kompleksitet gir større sjanser for problemer. Undertegnede har hatt enheter fra Synology og Qnap i bruk i flere år nå hjemme og egentlig opplevd svært få problemer.

Det som også har vært spesielt er hvordan funksjonaliteten har utviklet seg for enheter som allerede er på markedet. Begge disse selskapene har vært flinke til å også oppgradere programvaren til enheter som har vært ute av markedet en god stund, og da med ny funksjonalitet – ikke bare feilfiks.

Synology DS209+II har vi testet med Diskstation Manager 2.2-programvaren. Fra forrige versjon er de store forskjellene blant annet en større oppgradering i henhold til programvaredelen for videoovervåking, støtte for Apple Time Machine, iPhone/iPod Touch-støtte, DNLA-sertifisert medietjener, brannmur og en rekke andre mindre elementer.

For oss å prøve ut alle tjenestene er vanskelig. En ting er at en del tjenester blir aktuell først i kombinasjon med løsninger vi ellers ikke har. En annen ting er at det er såpass mange tjenester at det er vanskelig å få gått igjennom alt, spesielt når det ikke er løsningen man ellers bruker i det vanlige. En del av erfaringene med tjenestene blir også basert på erfaringene undertegnede har med sin Synology DS408 i hjemmet.

De mest sentrale tjenestene vi kan trekke fram er blant annet:

Surveillance Station 3: Tolv kameraer er støttet på DS209+II, fra en rekke forskjellige leverandører. Man kan altså sette opp sin DS209+II til å være en tjener for nettverkskameraer og man har en god del funksjonalitet rundt dette for å gjøre det mer effektivt i bruk til videoovervåking.

iSCSI: iSCSI er nok strengt tatt en funksjonalitet ikke så mange trenger, men kan være aktuelt for en del. Man kan opprette et iSCSI-volum på nettverksdisken som klienter i nettverket kan koble seg til. Dette volumet blir formatert med det filsystemet man ønsker og vil under Windows framstå som en intern harddisk.

DNLA/UPnP AV: Synology har lenge støttet UPnP AV, som strengt tatt ikke har de store tekniske forskjellene fra DNLA. En del enheter, for eksempel medielinker, spillkonsoller, tv-er med mer, krever imidlertid DNLA-støtte for at det skal fungere. Synology har nå offisiell DNLA-støtte på plass, hvilket da skulle gi forbedret kompatibilitet for streaming av musikk og video til enheter som støtter det. Det er støtte for transkoding av en del lydformater, som for eksempel FLAC, AAC og OGG. Dermed kan disse spilles av på enheter som i utgangspunktet ikke støtter formatene.

iTunes Server: Musikken du har lagret på enheten kan aksesseres via «Delt bibliotek»-funksjonen i iTunes. Nytt nå er også at kompatible videofiler også støttes.

FTP: FTP-tjeneren kan benyttes til å dele filer åpent, eller man kan sette opp rettigheter for hva det skal være tilgang til. Det er støtte for kryptert innlogging og overføring, noe relativt mange nettverksdisker fortsatt ikke støtter.

Webstation: Webtjener basert på Apache gir muligheten til å publisere egne websider. Det er i tillegg støtte for MySQL og PHP, hvilket gir mulighet for å lage dynamiske websider, samt ta i bruk en del ferdige løsninger basert på dette. Blant annet er det muligheter for å installere Wordpress, Joomla og flere andre løsninger.

Filestation: Filestation gir via et webgrensesnitt tilgang til filene på nettverksdisken.

Photostation: Photostation består av flere deler. Man har en webløsning for bildealbum som er enkel i bruk. Bilder kan lastes opp via webgrensesnittet eller via nettverket kopieres til bildekatalogen. I tillegg inkluderer løsningen en enkel bloggløsning som er rask å komme i gang med.

Audiostation: Audiostation gir mulighet for avspilling av musikk via et webgrensesnitt. Løsningen er avhengig av at det er opprettet spillelister (m3u).

Skrivertjener: To skrivere kan deles ut i nettverket. Deler man en multifunksjonsskriver er det kun skriverdelen som kan utnyttes.

Downloadstation: Denne tjenesten gir deg mulighet til nedlastinger via blant annet Bittorrent og Usenet uten at du trenger å ha en pc påslått. Funksjonaliteten er langt fra like god som i klientene som til vanlig benyttes for nedlasting fra slike fildelingsløsninger, men for dem som ikke kan la pc-en stå å gå på oppgaven i lengre tid kan det være en praktisk løsning.

Vi nevner at det vi her har omtalt er et utvalg av funksjonaliteten. I tillegg finnes det en rekke tillegg som kan installeres. En oversikt kan man se her.

Les om: