(Foto: Sébastien Bertrand (cc-by-2.0))

(Foto: Sébastien Bertrand (cc-by-2.0))

Et rettferdig internett

LEDER: EUs forslag til et nytt opphavsdirektiv engasjerer. På den ene siden står innholdsprodusentene‚ på den andre de store nettplattformene – type Youtube, Google og Facebook. Og det egentlige spørsmålet er selvsagt: Hvem skal ha pengene?

Internett ble skapt på en ide om å dele informasjon. Det medførte fra starten av en brukerforventning om at alt skulle være gratis. Selv om tidsånden har forandret seg litt de siste årene, er det fremdeles slik at betalingsviljen for digitale tjenester er vesentlig mindre enn for tilsvarende analoge tjenester og produkter før internetts tid - være seg filmer, musikk, aviser eller bøker. Et av utslagene er at ved selv relativt stor suksess sitter skapere av åndsverk igjen med mindre gevinst enn for eksempel Facebook får inn i annonsekroner på den samme brukermassen.   

Forskyvningen av omsetning fra de som produserer innholdet til de som ender opp med å distribuere det, har åpenbart vært urimelig, men det har vist seg vanskelig å gjøre noe effektivt med saken. Det er tross alt ikke så mye lovgivere i enkeltvise land kan regulere i et i sannhet globalt nettverk som internett. Her kommer altså EU inn, med et forsøk på å oppnå en mer rettferdig fordeling av potten. Hvordan kan det være kontroversielt?

Sakens kjerne

Det er den såkalte lenkeskatten som skaper mest disputt. Denne er regulert i artikkel 11 og har som formål å øke mediehusenes kontroll på gjenbruk av innhold. Tolket strengt er en av konsekvensene at det ikke lenger vil være fritt frem å sitere andre nyhetskilder, selv om det lenkes til det originale innholdet. Det vil åpenbart gjøre det vanskeligere for nyhetsoversikt-tjenester som Google news eller ABC Startsiden å tjene penger. Men er det så urimelig? Hvis man har en forretningside hvor gevinsten ligger i gjenbruk og ny oppstilling av andres innhold, skulle det bare mangle at det betales litt for bruken.

Artikkel 13 skaper også disputt. Den pålegger nettplattformer å hindre brukeropplasting av opphavsbeskyttet innhold. Praktisk vil det si at for eksempel Youtube pålegges et redaktøransvar for innholdet på tjenestene sine. Motforestillingene knytter seg til den rent praktiske oppgaven å føre tilsyn med dette. Og det kan godt være at Youtube må bruke både tid og penger på å få dette til. Men urimelig er det ikke. I hvert fall ikke mer urimelig enn at Youtube i dag tjener store penger på fremvisning av opphavsbeskyttet innhold.

Det kan godt hende EUs opphavsdirektiv bidrar til et litt mindre smidig internett. Men det vil være et mye mer rettferdig internett!

Les om:

Leder