- Hold dere unna norske Wikipedia

Tre forskere fra Universitetet i Bergen og NHH har gått gjennom artikler på Wikipedia om fagfeltene sine, og vurdert om de holder akademisk nivå. Med blandede resultater, skriver Studvest , studentavisa i Bergen.

Erik Sørensen, Førsteamanuensis II i samfunnsøknomi ved Norges handelshøyskole, er ikke særlig imponert over det han fant av samfunnsøkonomiske artikler.

– Det er veldig dårlig. Det er ganske trist, altså. Veldig mye er nok skrevet av førsteårsstudenter som forsøker å skrive seg til en bedre forståelse av innholdet, sier han til studentavisa.

– Det er flere gode, korte definisjoner, som pigouskatt. Men det som står om pris, er for eksempel veldig dårlig. Det er faktisk helt feil, og når jeg leser om spillteori, skjønner jeg ingenting av hva det handler om.

Engelske Wikipedia holder imidlertid et høyere nivå enn den norske utgaven, ifølge Sørensen.

Rådet til studentene er klart: – Hold dere unna norske Wikipedia. Engelsk kan kanskje være god på flere tekniske aspekter, men begge språkene har lav kvalitet på oversiktsartiklene, ifølge Sørensen.

Bestått i historie

Camilla Brautaset, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen (UiB), er positiv til bruk av Wikipedia for å skaffe seg overflatekunnskap, og påpeker at informasjonsplattformen er svært tilfredsstillende for å skaffe seg korte svar på et øyeblikk – såfremt man er kritisk mens man leser.

– Wikipedia trener historiestudentene i å være kildekritiske, siden en kanskje er mer kritisk til Wikipedia enn til andre ting. Å vurdere en Wikipedia-artikkel med tanke på kildekritikk kunne være en god øvingsoppgave for studenter, sier hun.

Wikipedia har imidliertid et svært avgrenset bruksfelt i akademia, mener Brautaset.

Både den norske og engelske utgaven presenterer europeiske og vestlige perspektiver på historien, uten motargumenter, som Bratuaset også gjelder for mange bøker.

Passerer biologi

Harald Kyrvi, professor i zoologi ved Universitetet i Bergen, er positivt overrasket av det han fant.

– Det jeg har sett, har holdt veldig bra mål. Mange av artiklene har lange referanselister. Da kan en selv gå inn og kontrollere. Det finner du ikke i et leksikon, og det kan være svært nyttig for studenter, mener han.

Likevel ser Kryvi at oppslagsverk har noen fordeler som Wikipedia ikke har.

– Leksika har den fordelen at det er en hovedredaktør og artikkelforfattere som står fram. Når de står fram, føler de kanskje også et større ansvar for det de sier, påpeker han.