GREENFIELD: Med et helt nybygd hovedkvarter kunne Sparebanken Vest bygge et trådløst nettverk som primær kommunikasjon for brukerne. Fra venstre sivilarkitekt Jan Erik Rossow i Arkitektgruppen Cubus, administrerende direktør Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest, og prosjektdirektør Per Egil Steen i Stema Rådgivning under åpningen sist høst.

Det trådløse kontor har åpnet

Den aller nyeste trådløsstandarden muliggjør «det trådløse kontor». Framtiden har endelig kommet.

Publisert Sist oppdatert

I lang tid har it-bransjen, med nettverksleverandørene i spissen, lovt oss at nå skal det trådløse kontoret komme: Et arbeidsmiljø der alle brukeres klientenheter er koblet til bedriftens nettverkstjenester og maskiner, kun ved hjelp av trådløs teknologi. Denne visjonen har eksistert i alle fall siden trådløsstandarden 802.11n ble lansert høsten 2009.

Fram til nå har det likevel ikke skjedd stort, i alle fall ikke når vi ser på virksomheter av en viss størrelse. De aller fleste har holdt seg til tradisjonelt kablet ethernet, også til brukernes klientmaskiner.

Trådløst fra dag én

I mellomtiden har vi fått et par nye trådløsstandarder, som har langt bedre egenskaper enn noen av forgjengerne, uten at vi har sett et stort rush vekk fra kablet lokalnett i virksomhetenes lokaler. Likevel, de nyeste standardene lover en til dels dramatisk forbedring, så det er betimelig å spørre om tiden nå endelig har kommet for trådløse arbeidsplasser?

-- Javisst. Nå kan du realisere det fullstendig trådløse kontor, sier Fredrik Andersen hos nettverksleverandøren Aruba.

Han mener at effektiviteten i de nyeste trådløsstandardene nå er så mye bedre enn for eksempel tidligere nevnte 802.11n at nå kan man virkelig eliminere det kablete lokalnettet. Ikke er det noen fremtidsvisjon lenger heller; Slike løsninger er allerede levert her til lands:

-- Vår første kunde i Norge som kjører 802.11ac Wave 2 nå, er Sparebanken Vest, i sitt nye hovedkvarter i Bergen, forteller Andersen fornøyd. Dette er et splitter nytt kontorbygg som sto ferdig i fjor høst, der de første flyttet inn den 7. desember.

-- Vi flyttet inn med cirka 300 brukere som til sammen gav nesten 600 enheter på trådløst nett fra dag én, forteller Svein Arne Hammersland, leder it-arkitektur i Sparebanken Vest.

Fritt setevalg

Hammersland forklarer at Sparebanken Vest har valgt å gå for «free seating», altså at ingen av de ansatte har fast, fysisk arbeidsplass i bygningen. Brukerne flytter rundt etter behov, alt etter hva de skal gjøre og sammen med hvem.

-- Det er lagt opp til veldig mye aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Du skal kunne flytte deg rundt, sitte i en sone, som støtterom, møterom, andre sosiale soner eller flytte deg til kundesone og så videre. Det forutsetter at det trådløse nettet fungerer, og har kapasitet, forklarer Hammersland.

Dette betyr at blant de ansatte på kontoret er det ingen som bruker tyngre utstyr enn en bærbar pc. Det gjelder absolutt alle ansatte:

-- Vi har også 40 – 50 utviklere, systemutviklere som bruker veldig kraftige bærbare maskiner. Det har også free seating, hos oss er det ingen stasjonære maskiner, for å si det sånn, sier han.

Over 1000 klienter

Når alle de over 700 personene som bygningen skal huse har flyttet inn ved utgangen av januar i år, må nettverket understøtte over 1000 trådløse klienter. Hammersland forklarer at de har dimensjonert med omkring to trådløse enheter per person i snitt, altså en bærbar pc i tillegg til en mobiltelefon. For å dekke hele kontorarealet krever dette et solid antall trådløse aksesspunkter:

-- Vi har 90-100 aksesspunkt i bygget, for å dekke en syvetasjes bygning, forteller Hammersland.

Begge deler?

Selv om alle klienter i nettverket er trådløse, så har Sparebanken Vest likevel valgt å installere datakabler i bygningen. Det handler om å være føre var, på det tidspunktet designet ble gjort.

-- - Jeg har vært med i prosjektet siden 2010. En spennende diskusjon på den tiden var hvorvidt vi skulle gå all in bare med trådløst. Nå har det seg sånn at moderne bygg som dette krever kabling fram til det trådløse aksesspunktet, og det krever også en del annen kabling, som strøm fram til arbeidsplassen. Det å gå med kablet nettverk helt fram til arbeidsplassen er ikke en så stor ekstrakostnad, så vi har faktisk gjort begge deler, vi har både kablet og trådløst til alle arbeidsplassene, forteller Hammersland.

Med de erfaringene som har kommet til i ettertid, er det slett ikke sikkert at designet hadde blitt identisk om jobben skulle gjøres nå.

-- Skulle jeg gjort dette på nytt igjen i dag, er det ikke sikkert at jeg hadde lagt opp så mange kablete punkter, gått mer på trådløst rett og slett, mener han.

Godt fornøyd

Selv om Sparebanken Vests nye hovedkvarter foreløpig ikke har vært så lenge i bruk, er Hammersland godt fornøyd med opplevelsen så langt.

- Ytelsesmessig har det gått veldig bra. Nå er jo ikke alle klientenhetene våre på siste 11ac-generasjon, så vi får jo ikke utnyttet nettet fullt ut slik det er i dag. Men vi har jo investert for fremtiden. Vi opererer med en levetid på nettverket på fem år, så får vi se, sier han.

Å kjøre trådløs kommunikasjon som primærkanal han han overhodet ingen betenkeligheter med lenger.

- Vi kunne nok ha skrudd av det kablete lokalnettet, i alle fall på 90 prosent av arbeidsplassene, avslutter Svein Arne Hammersland, leder it-arkitektur i Sparebanken Vest.