Norske helsegründere

Norske helsegründere

DEBATT: Norske politikere ønsker et norsk helsevesen i verdenstoppen på e-helse, og at norsk helse skal bli eksportvare. Spørsmålet er hvordan vi får det til.

Tirsdag 31. oktober gikk Norges største konferanse for e-helse av stabelen. Tema for konferansen er hvordan vi skal «løfte Norge som e-helsenasjon». Det er i tråd med norske politikeres ønsker om et norsk helsevesen i verdenstoppen på e-helse. I perspektivmeldingen 2017 skriver regjeringen at utgiftene til helse- og omsorgstjenester vil øke, og at handlingsrommet i finanspolitikken vil være langt mindre enn vi er blitt vant til. Klarer Norge å nå verdenstoppen, kan vi løse mange av våre helse- og omsorgsutfordringer mer effektivt fremover. Og vi kan danne en eksportnæring som øker de offentlige inntektene.

Vi er mange som er enig i målet. Spørsmålet er hvordan vi får det til?

Gode, norske idéer

Veien til å gjøre norsk helse til eksportvare kan være kortere enn mange tror. Norge har allerede mange gode idéer. Den norske helseapplikasjonen «Eir» gjør det mulig for kreftpasienter å daglig registrere smertenivå- og område på nettbrett. Slik kan legen enklere vurdere videre smertebehandling, og skreddersy denne til pasientens behov. En annen applikasjon, «Tellu», samler sensordata fra velferdsteknologi, og gjør disse dataene tilgjengelige i pasientjournalen. Slik kan klinikere følge opp pasienten på en bedre måte, og pasienten blir mer bevisst på egen helse og behandling. Et tredje eksempel er NHI, og deres digitale oppslagsverk for leger. Oppslagsverket gjør det mulig for leger å søke opp mulige diagnoser og få forslag til behandling på symptomer digitalt, fremfor analogt.

Ikke monopol på gode idéer

Felles for disse tre norske selskapene er at de har testet sine løsninger i internasjonal sandkasse som er i tråd med internasjonale standarder. Plattformen samler anonymiserte data fra journalsystemer, og gjør det mulig å utvikle og teste helseapplikasjoner i en internasjonal kontekst. I stedet for å tro at applikasjonene og tjenestene man utvikler fungerer på verdensmarkedet – gjør plattformen det mulig å studere hvordan applikasjonene fungerer i møte med «ekte» pasienter i USA, England og andre land som bidrar med data.

Store helseindustriselskaper har ikke monopol på gode idéer. De kan imidlertid være med å tilrettelegge for at de kloke hodene overalt får spillerom til å utvikle tjenester som styrker helsevesenet og hverdagen til pasienter og klinikere. Norske apper kan være med å løse fremtidens helseutfordringer med skreddersydde applikasjoner. Derfor er også sandkassen tilrettelagt for å gjøre det så enkel at man ikke behøver mastergrad i informatikk for å jobbe i den. Den er åpen for alle. Leger, utviklere og andre helsearbeidere kan jobbe sammen om nye idéer. Hva betyr tiltak som dette og de gode norske idéene for fremtiden til norsk helsevesen?

Motorvei til helseeksport

For det første, og viktigst av alt, kan tjenester som «Eir», «Tellu» og NHIs digitale oppslagsverk styrke norsk helsevesen. Det kan gjøre livet til pasienter og klinikere både enklere, og bedre. Flere slike gode tiltak kan bidra til å effektivisere og heve norsk helsevesen, samtidig som behovet øker. Det behøver vi.

For det andre kan slike idéer og applikasjoner sette fart på Norge som helseeksportør. «Helsenæringen er blant de bena vi skal stå på i fremtiden» sa helseminister Bent Høie i Dagens Næringsliv nylig. Skulle norske applikasjoner og tjenester utviklet i Norge vise seg å fungere og være relevante for pasienter og klinikere verden over – kan veien til global suksess vært kort. De norske systemene kan tilgjengeligjøres i de store journalplattformene som apper og bli tilgjengelig for disse. Applikasjoner som lykkes i Norge kan ha store muligheter også i utlandet.

Skal vi løse utfordringene vi står overfor i helsesektoren fremover behøver vi at alle gode krefter jobber sammen. Lykkes vi kan det gi reduserte utgifter i helsevesenet og økte inntekter til det offentlige. Viktigst av alt vil det bidra til å øke pasientens livskvalitet, forenkle klinikernes jobb og redde liv.