To av 430 rådmenn har egen blogg

KRONIKK: Mindre enn en av fire kommuner bruker sosiale medier.

Publisert Sist oppdatert

En ny undersøkelse Ergogroup har gjort av norske kommuner og sosiale medier, viser at mindre enn hver fjerde kommune nå bruker sosiale medier i en eller annen form.

Facebook er det sosiale mediet som brukes av flest kommuner. Men mens over halvparten av innbyggerne i Norge er på Facebook, har bare 17 prosent av kommunene en Facebook-side.

Enda færre kommuner, bare 13 prosent, har blogg. Det er også interessant å se på forholdet mellom bruk av Twitter og Youtube i norske kommuner. Mens 15 prosent bruker Twitter er det bare åtte prosent som bruker Youtube.

Det kan tyde på at det blant de få kommunene som bruker sosiale medier er viktigere å synes blant politikere og journalister enn å produsere mer arbeidskrevende innhold rettet mot befolkningen som for eksempel initiativet i Bærum kommune til en informasjonsfilm om kommunen som er lagt ut på Youtube. Befolkningen ble invitert til å komme med innspill til hva filmen skulle inneholde via sosiale medier.

Det at nesten ingen bruker Flickr og Slideshare til å dele informasjon tyder også på at det gjenstår mye når det gjelder holdningen til å dele verdifull informasjon om hvilke tjenester kommunen har eller hvordan den behandler viktige politiske saker. De fleste kommuner har nettsider der man kan finne noen møtereferater. Men for innbyggerne flest har nok en blogg eller en presentasjon på Slideshare mye større informasjonsverdi.

Dårlig unnskyldning

Nå kan man selvsagt innvende at det ikke bare er norske kommuner, men også en rekke andre virksomheter, som har kommet kort når det gjelder bruk av sosiale medier i sin dialog med kundene. Det er en dårlig unnskyldning, for det er ganske mange som forventer at også bedrifter skal være synlige i sosiale medier. Dessuten er det slik at kommunene leverer livsviktige og grunnleggende tjenester til befolkningen, som skole, barnehage, eldreomsorg og arealplanlegging. Oppgaver det er som er det er viktig å fortelle om, slik at befolkningen vet hvilke tilbud som finnes.

Dessuten er det nok slik at de politiske sakene som angår oss mest direkte handler om kommunene og deres tjenester. Hva skal det investeres i av nye tilbud? Hvordan skal man drifte tjenestene sine? Politisk debatt fungerer best hvis man trekker befolkningen inn i diskusjonene og gir folk en reell mulighet til å bli hørt. Sosiale medier egner seg til dette. Likevel ser jeg fortsatt få ordførere og nesten ingen rådmenn som aktivt bruker sosiale medier til å ta disse debattene.

Må prøve

I forbindelse med et foredrag søkte jeg på internett for å finne rådmenn med blogg. Jeg fikk bare ett treff på "rådmannsblogg", rådmannen i Lunner kommune som har en god blogg der han skriver om sine tanker og hva han gjør, og svarer på kommentarer fra innbyggere. Etter foredraget fikk jeg en melding på Twitter om at det faktisk er en rådmann til med blogg, rådmannen i Overhalla kommune. Men uansett er ikke to av 430 spesielt imponerende.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at en god del kommuner i følge undersøkelsen vurderer å ta i bruk sosiale medier i året som kommer. Og at bedring av dialogen med innbyggerne er motivasjonen. Det er bra, men man kan ikke utrede i det uendelige. Sosiale medier er noe man er nødt til å prøve for å skjønne hvordan det virker. Jeg tror Bærum kommune har funnet en interessant modell for en slik prøving i bloggen Bærumbeta. Det er kommunen som står bak, med de kravene til innhold det fører med seg. Men ved å bruke begrepet "beta" gir man seg selv rom til en form for utviklingsdialog med brukerne og der takhøyden er større når det gjelder å eksperimentere litt med form og design.

Avklaring

Også så er det selvfølgelig ikke teknologi som er hovedproblemet. Når halve Norges befolkning mestrer Facebook og selv journalister er på Twitter, er det andre ting enn teknologi som hindrer kommunene å ta i bruk sosiale medier.

Den viktigste hindringen er å avklare roller og ansvar og å finne ut hvordan man skal være organisert for å gjøre jobben på en god nok måte. Nye digitale plattformer gjør noe med organisasjoner, det har også mange andre fått erfare tidligere. Det kan være skummelt. Men det er ikke mulig å la være, for man kan ikke velge bort kommunikasjon med innbyggerne via de kanalene innbyggerne bruker.