Flere advarte mot katastrofeprosjektet

Jomar Kuvås er tidligere direktør ved Rikshospitalet med blant annet ansvar for it. Han skrev i starten av 2010 to kronikker i Dagens Medisin om prosjektet ved OUS. Der stilte han seg kritisk til valget som ble tatt.

Det står han ved i dag.

- Det er merkelig at Helse Sør-Øst ikke valgte å videreføre den kliniske arbeidsflaten som allerede var innført på halvparten av det nye sykehuset. Risikoen for å mislykkes var enorm. Med Csam kunne man minimalisere risikoen.

- Katastrofeprosjekt

- Hva koster dette helse-Norge?

- Jeg tror 160 millioner kroner er bare starten. Det har vært veldig mye håndarbeid på grunn av den store kompleksiteten. Det har også vært mye konsulentarbeid for å se på problemene i prosessen. Det er også dyrt. Det er også forsinkelser i fusjonsprosessen. Risiko avler risiko, det forplanter seg til nye områder. Hele fusjonsprosessen kommer i vansker.

- Kan dette betegnes som "katastrofeprosjekt"?

- Ja, dette er en katastrofe. Konsekvensen av dette har ført til at man ikke greier å gjennomføre de øvrige prosessene med tilstrekkelig stor kraft. Man bruker tid og penger, men det viktigste er at leger og helsepersonell har blitt hindret i å gjøre jobben sin, som sikkert har ført til kritiske situasjoner.

- Hvem er ansvarlig?

- Det er ingen tvil om at Helse Sør-Øst må ta dette på sin kappe. Man har laget et risikoprosjekt. Det går ikke i hop, det skulle innføres i løpet av et halvt år, i tillegg til en stor fusjon. Det er et tegn på dårlig vurderingsevne.

Ikke overrasket

Høyskolelektor Ragnvald Sannes ved BI jobber innen områdene teknologi, forretningsutvikling, innovasjon og it-ledelse. Han sitter også i styret for Eucip Norge. I 2009 ble han leid inn for å skrive en uavhengig vurdering av anbudsprosessen i forbindelse med "Klinisk arbeidsflate".

- Jeg har registrert prosjekt-stoppen med interesse. Jeg er ikke overrasket ut fra den vurderingen jeg gjorde for to år siden. Det ser ut at den var riktig på mange måter, sier han.

Sannes gjorde vurderingen på oppdrag fra det tapende selskapet Csam, men han har gjort det på uavhengig grunnlag og står fortsatt inne for innholdet.

- Jeg konstaterte den gang at man valgte en leverandør som bare kunne levere en standardløsning innen tidsfristen, mens man ønsket et skreddersydd system. Dette kan sammenlignes med et datavarehus, du ønsker å hente ut kvalitetsdata. Det er et betydelig stykke arbeid. Standardprogramvare fungerer ikke da. Jeg mener det lå i kortene at det kunne bli problematisk, sier han.

- Om andre aktører, som Csam, hadde klart å levere prosjektet bedre er vanskelig å si, men de leverte et mer realistisk tilbud som var nærmere det som var ønsket, sier Sannes.