Møt Oslo-politiets Twitter-sjef

GARDERMOEN (Tetraforum): Martin Strand er politioverbetjent og avsnittsjef ved Operasjonssentralen i Oslo. Dermed er han også på sett og vis sjefen bak twitter-kontoen @oslopolitiops.

En gang i nær fortid var det mulig å lytte til politiradio på frekvens 170.400. Blant ivrige brukere var nysgjerrigperer og dermed selvfølgelig også pressen. Men så kom det digitale sambandet, og det analoge sambandet ble dødt.

- Hva skjedde da vi skrudde av denne nærradioen i Oslo?, spør han retorisk, og kommer kjapt med fasit:

- Innsatsleder fikk besøk av masse presse på åstedene. Ofte var pressen der før oss. Når vi kom med skjold, hjelm og våpen, var media der. Det var de store hendelsene som ble kjent.

Hemmelighold og medietrykk

Men så driver da også politiet med mye annet de vil folket skal ha kjennskap om, påpeker han. Dessuten førte dette totale tause hememlighetskremmeriet fra politiets side til et potensielt marked for salg av opplysninger.

- Jeg har ikke belegg for å påstå at slikt har skjedd, men faktum er at en del journalister var interessert i være først på åstedet for å få det store skupet på sine nettsider. Så vi tenkte - hva i all verden gjør vi?

Dessuten førte tausheten til at etterspørselen fra media økte; operasjonsleder fikk hendene fulle av forespørsler fra media, og dermed lite kapasitet til å lede operasjoner. Pressemeldingene tok for lang tid, media ville ha informasjon der og da.

- Vi var ikke i stand til å håndtere kriser når vi samtidig ble nedrent av media, sier Strand.

Politiet skjønte de trengte en kanal til å legge opp info der mottakeren selv kan finne frem. Et par alternativer fantes. Det ene var logg, der det en gang i døgnet legges ut hva som har skjedd i distriktet.

- Lite sexy for nettavisene, sier Strand.

Operasjonsleder med redaktøransvar

Også var det Twitter der en sender ut meldinger i sanntid. Etter en stor diskusjon kom politiet frem til at de måtte prøve ut dette. Målet var ikke at Twitter skulle erstatte pressemeldingene, men at det sosiale mediet skulle gjenspeile hva politiet arbeider med - både smått og stort.

- Det er en utfordring å informere befolkningen om ting som foregår, og vi greier heller ikke betjene all pressen som ringer til oss, sier Strand.

Men så begynte de altså å benytte Twitter, og nå nærmer Operasjonssentralen i Oslo seg 66.000 følgere, og medienorge jubler høylydt.

I praksis er det operasjonsleder som er ansvarlig for det som kvitres, men det er ikke dermed nødvendigvis operasjonsleder som i praksis skriver teksten og trykker publiser. Ifølge Strand er det kanskje mest den yngre garde som er ivrige.

Humor og alvor

Noen av dem har humor.

Dem som følger med har sikkert ledd av meldinger som «Majorstua, klager på gatemusikant som spiller kun en sang. har pågått i flere mnd, politiet på stedet å anmoder om et bredere reportoir» og den påfølgende «Det er veldig stille idag. Men musikanten på Majorstua har startet opp igjen. En patrulje som bl.a kan litt om toradere, sjekker nå kvaliteten».

Eller hva med «En person viftet med en machete på Jernbanetorget. Politiet raskt på stedet og pågrep mannen. Macheter skal ikke brukes til dette»? Og ikke minst «En av bilene i brudefølget fikk motorstans på E18 ved Framnes. Fører la seg ned på et teppe, og startet en bønn. Uvisst om dette hjelper.»

Men det er jo ikke bare humor i politiyrket. De er også opptatt av at alvorlige hendelser er korrekte og saklige.

- Vi vil gjenspeile mangfoldet i politiets oppgaver, men skal ikke være en underholdningskanal. Vi skal heller ikke være morsomme på andres bekostning. Og alvorlige hendelser følges opp med pressemelding, sier Strand.

Feilinformasjon og falske profiler

For det er ikke lett å kommunisere hendelsesforløp på 140 korrekte tegn. Det som skrives skal være korrekt og ikke til å misforstå - enkelte lesere vil gjerne misforstå med vilje. Av og til er man litt tidlig ute. Som da følgende beskjed ble kvitret: «Båntjern; ingen drukning. En kvinne hadde badet uten klær, mannen kom med håndkle, og de ruslet hjem iført håndkle. Dama var meget flau.»

Damen ringte politiet lettere irritert og forklarte at hun ikke hadde vært naken, men at hun bare hadde lagt igjen klærne og gått opp på land et annet sted.

- Vår tvitring er fortsatt under utvikling og med forbedringspotensial. Vi lytter og lærer kontinuerlig, sier Strand.

Et annet problem er falske profiler. Publikum følger med, og om noen lager en falsk profil og kommer med påstander om bombetrussel blir det problem.

- Derfor er vi også avhengige av å sende pressemeldinger og ha kontakt med media.

En annen utfordring er at de ikke har kontroll på stabiliteten på systemet, den er det jo amerikanerne i selskapet som står for. Det har likevel ikke vært mye nedetid.

Privattvitring uheldig for brannvesenet

Verktøyet har likevel tross alt vist seg svært nyttig for eksempel ved en gasslekkasje ved Grünerløkka, da politiet kunne komme med kontinuerlige oppdateringer.

- Veldig nyttig i krisesituasjoner, poengterer Strand.

- Hvor kjappe er dere til å legge ut informasjon?

- Det spørs litt på saken. Det er ikke alltid vi har lyst til at alle skal tråkke oppi sporet, så det er ikke alle saker vi har lyst til å sende ut. Og alt som skjer ligger ikke på Twitter. Det er mange hensyn vi må ta før vi går ut med noe offisielt.

Strand mener dog ikke det oppstår noen særlige problemer når publikum oppdager politiaksjoner og selv distribuerer oppdagelsen på twitrer. Det har derimot brannmester i Søndre Follo, Knut Halvorsen, hatt problemer med.

- For brannvesenet er det store problemer med sosiale medier. Det er ikke lenge siden jeg var på en bilulykke hvor mor og far var på åstedet før brannvesenet fordi de hadde lest på twitter at sønnen hadde kjørt seg i hjel.