Pest eller kolera?

Foto: Istock

Pest eller kolera?

Et sterkt personvern kan ikke hindre livsviktige fremskritt, for eksempel i kreftforskningen.

Personvernet er under økende press, sa Bjørn Erik Thon, direktøren i Datatilsynet, før sommeren. Hos kommersielle aktører blir våre nettvaner, søkemønstre og private interesser omgjort til en vare som omsettes på et blunk. Sett i det lyset er det ikke vanskelig å støtte et sterkt personvern. 

EU jobber med en ny forordning om personvern, og den blir å erstatte loven vår også. EUs organer er ikke enige om den eksakte ordlyden, men vi vet en god del om innholdet. Blant annet at de enkelte landene kan vedta egne lover i tillegg, for sensitive personopplysninger på utvalgte områder som helse, arbeid, offentlig sektor, forskning og statistikk.

Ny forskning betyr blant annet analyse av store datasett som kommer fra ulike hold med ulikt format, noen i ustrukturert form; dette kaller vi "Big Data". Problemet med tanke på personvernet, er hvordan dataene skal kobles. For helsedata er det personnummeret som er fellesnevneren, og da er anonyme data umulig.

Big Data handler også om å finne sammenhenger i dataene, uten å vite om dem før man starter. Analysen finner mønstre i dataene, så må forskeren tolke betydningen. Det er umulig for forskeren å si på forhånd hvordan dataene skal brukes.

Dagens regelverk for personvern er slik at forskerne våre kan gå glipp av ny innsikt. Det kan være livstruende, for eksempel for de som skal få behandling for kreft. Mot den bakgrunnen er det vanskelig å være sort/hvitt prinsipiell.

Vi ønsker ikke et enten-eller, vi trenger et både-og. Et sterkt personvern kan ikke hindre livsviktige fremskritt, for eksempel i kreftforskningen. Dét må lovgiverne våre løse, og for å klare det, må de ha to tanker i hodet samtidig. Vi krysser fingrene.

Offentlig Sektor