AKTIV: Forsker og professor Emeritus Trygve Reenskaug har med sin utvikling bidratt til avanserte utviklingsverktøy som har gitt Walt Disney to Oscars for grafikkteknologi.

AKTIV: Forsker og professor Emeritus Trygve Reenskaug har med sin utvikling bidratt til avanserte utviklingsverktøy som har gitt Walt Disney to Oscars for grafikkteknologi.

Rosings hederspris til forsker

Forsker og professor emeritus Trygve Reenskaug fikk Rosings Hederspris for 2015.

Få i dagens norske it-miljøet kjenner Trygve Reenskaug. Han hører til en tid da it-miljøet ved Sentralinstituttet for industriell forskning var verdensledende på it-verktøy for skipsindustrien. Autokon var prosjektnavnet, Alkon beskrivelsesspråket og Autobas arkivet for geometriske data.

Takket være Trygve

-- Ed Catmull og Fred Parke laget de første animasjonene av menneskets fjes. Dette var mulig takket være Trygve Reenskaugs gruppe som i 1972 hadde utviklet databaseverktøy for Autobas. Modellen var bygget i Autobas. Siden startet Catmull Pixar som har medført at Walt Disney har vunnet to Oscars, fremhever Frank Lillehagen i Commitment AS, tidligere kollega av Trygve, mest kjent for utviklingen av METIS og prosessmodelleringsverktøyet Troux.

Vinneren av Årets Hederspris har vært involvert i forskning rundt objektorienterte metoder i en årrekke, har utviklet OOram rollemodellerings- metode og verktøy i 1983. Han er mest kjent for å ha formulert «model-view-controller-prinsippet» for design av programvare for brukergrensesnitt i 1979 mens han var gjesteforsker ved Xerox Parc i Palo Alto i California. Fordelen ved dette prinsippet er forenklet kode og gjenbrukbare objekter, skriver juryen i sin begrunnelse.

-- Jeg har ikke vært så tindrende glad siden jeg var liten gutt og fikk gaver, sa Trygve Reenskaug.

Deretter trakk Reenskaug opp et hullkort fra brystlommen med momenter over hva han ville si.

-- Det er tre viktige hendelser. Den første skjedde i Manchester i 1948 med verdens første datamaskin med et lagret program. Dermed var programvaren født.

Den andre viktige hendelsen skjedde i 1981 på National Computing Congress i Chicago hvor Xerox viste frem første versjon av et nytt grensesnitt. Før det var det bare en tekstskjerm.

Den tredje hendelsen må komme, for nå er tiden moden. Brukerne må selv programmere. De vil lage en programsnutt som er en beskrivelse eksempelvis av en reise med alle detaljer og alle alternativer for at reisen skal bli vellykket uten å kode. Vi må lete etter dette paradigmeskiftet, sier Trygve Reenskaug, en meget stolt, fortsatt aktiv, 85 år gammel forsker.