- Datalagring kan være positivt!

Det er valgkamp, og alle har sine hjertesaker.

Som leser av Computerworld, er du sannsynligvis mer enn gjennomsnittlig interessert i temaer som har med it å gjøre. Tematikk som ikke alltid får like stor plass i den øvrige presse. Derfor skal vi i tiden frem mot valget stille ti faste it-spørsmål til partiene som i år stiller til valg, slik at du kan få mer kjøtt på beina når du i år går til valgurnene.

Denne gangen er det Arbeiderpartiet som skal ut i ilden. Sosialdemokratene har styrt landet vårt i en årrekke, men må nå ta stilling til nye problemstillinger som hadde fått selv stifteren Anders Andersen til å klø seg i hodet.

DE GRØNNE SVARER:

VENSTRE SVARER:

RØDT SVARER:

SP SVARER:

FRP SVARER:

Her er våre spørsmål, og svarene fra Norges mektigste parti.

- Hvorfor skal/skal ikke datalagringsdirektivet innføres?

- Spørsmålet om vi skal ta EUs datalagringsdirektiv inn i EØS-avtalen er til behandling i regjeringen. Som kjent er direktivets formål å harmonisere lovgivningen til de enkelte medlemslandene når det gjelder plikt for tilbydere av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett og tjenester til å lagre definerte data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Trafikkdataene er blant annet grunnlaget for fakturering av kundene og må også lagres en viss tid for at kundene skal ha muligheter for å klage, hvis de mener regningen er gal. Hensikten er også å gi justismyndighetene et verktøy for å etterforske, avdekke og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.

- Direktivet vil for eksempel gi et felles regelverk rundt håndtering av trafikkdata, hvor lagringstiden kan settes fra minimum seks måneder til maksimum 24 måneder, før de skal slettes. Uansett syn på direktivet, så er det viktig med et regelverk rundt håndteringen av trafikkdata, som sikrer at disse ikke kan misbrukes og at de slettes etter en viss tid. Dataene må samtidig lagres så lenge at kundene gis en reell mulighet til å kunne klage på regninger de mener er for høye.

- Trafikkdataene kan også i gitte situasjoner være viktig bevismateriale i kriminalsaker, slik de for eksempel var i Barneheia-saken og nå sist i forbindelse med løslatelse av en siktet fordi trafikken på vedkommendes pc snevret inn mulighetene for at vedkommende kunne ha begått den kriminelle handlingen. Det er mye som taler for at datalagringsdirektivet gir åpning for et regelverk som gir en god balanse mellom de ulike hensyn som må avveies når det gjelder regelverket rundt lagring og oppbevaring av trafikkdata.

- Hvorfor skal/skal ikke elektronisk valg over internett innføres?

- Regjeringen har varslet at det skal legges opp til forsøk med slikt valg under kommunevalget i 2011. Det som må avklares for å åpne for en slik stemmemulighet er jo sikkerheten for at stemmegivningen er hemmelig og at stemmemottaker er sikker på at det er den stemmeberettigede selv som har avgitt stemme, samt at stemmegivningen er avgitt uten noen form for påvirkning .

- Hvorfor skal/skal ikke bruk av fri programvare og åpne standarder kreves i det offentlige?

- Arbeiderpartiet støtter Regjeringens satsing på bruk av fri programvare i offentlig sektor og konstaterer at 60 % av virksomhetene benyttet seg av slik programvare i 2008. Vi mener det er viktig at it-løsningene i offentlig sektor i større grad blir basert på åpne standarder. Dette er viktig blant annet for å sikre alle lik tilgang til offentlige tjenester uavhengig av hva slags programvareplattform den enkelte velger.

Ap mener det er umulig å trekke en klar grense for når hensynet til personvern må gå foran hensynet til effektivisering og sikkerhet. Les videre på neste side!