KRYPTERING EN MENNESKERETT: FN advarer i en rapport mot myndigheter som vil innføre vilkårlig masseovervåking og svekke av krypteringsverktøy. Illustrasjon: OHCHR Wikimedia Commons

FN tar side for ytringsfrihet og kryptering

Norske overvåkere får ingen hjelp fra menneskerettighetskontoret i FN når de vil ha mer overvåking av krypterte data og kommunikasjon. I USA ble et forslag om masseovervåking nettopp stoppet i Kongressen.

Publisert Sist oppdatert

I en fersk rapport fra høykommissæren for menneskerettigheter (OHCHR) i verdensorganisasjonen framheves kryptering som essensiell for ytringsfrihet. Slike verktøy gjør det vanskeligere å spionere på hva vanlige folk gjør og sier på Internett.

Truer personvernet

Uten slike verktøy for å sikre anonymitet vil mange hindres i å bruke ytringsfrihet uten sensur. Alle forsøk på å svekke sikkerheten i krypteringsprogramvare vil også svekke menneskerettighetene, poengteres det i rapporten.

­–Kryptering og anonymitet, sammen eller hver for seg, lager en personvernsone som hegner om ytringer og overbevisning, skriver spesialrådgiver David Kaye i rapporten, melder BBC.

Rapporten kommer samtidig som myndigheter i flere land, inkludert Norge, vurderer å legge inn bakdører som svekker krypteringsvern. Årsaken til å svekke dette for alle er å støtte opp om etterforsking og annen politivirksomhet.

Men det er myndigheter, selskaper, tyver og svindlere som kommer til å høste alle fordeler av å svekke sikkerheten i krypteringsverktøy, understrekes det i rapporten.

Rammer basale menneskerettigheter

Å svekke personvernet gjennom å forstyrre vanlige folk og deres bruk av Internett rammer ikke bare frie ytringer. Også den som søker å finne ut mer av sin tilværelse som menneske vil møte nye begrensinger. Rapporten nevner kjønnsidentitet, religion, etnisitet, opphav og seksuell identitet som eksempler der villovervåking setter sterke grenser for hvordan enkeltmennesket skal kunne utfolde seg.

Rapporten advarer mot å ødelegge et krypteringsskjold for enkeltmennesket, der det spiller en spesiell sterk rolle i samfunn eller miljøer med sterke spenninger. Den ramser opp tilfeller av politisk, sosiale, religiøse eller juridisk fiendtlige miljøer der vern av ytringer trengs ekstra mye.

– Stater bør ikke legge hindringer i veien for kryptering og anonymitet, siden dette er kjernefaktorer og ofte er helt avgjørende for frihet til standpunkter og ytringer, skriver Kaye.

Rapporten anerkjenner at det finnes tilfeller der politi og andre maktmyndigheter har behov for tilgang til krypterte meldinger og annen kommunikasjon. Men dette skal bare skje i konkrete tilfeller, og ikke brukes som et generelt, kontinuerlig virkemiddel mot hele grupper av folk.

Også det å svekke anonymitet, en nødvendig sikkerhetsventil for å få fram viktig informasjon fra varslere og andre, er en bieffekt av svakere kryptering. Dette vil kun bidra til å skjule kritikkverdige forhold i offentlige og private virksomheter, understrekes det i rapporten.

Villovervåkere lider nederlag på nederlag

I Senatet i USA led også overvåkingskåte myndigheter nederlag mot personvern og frihet natt til mandag. En endring av sikkerhets- og overvåkingslovene skulle gi adgang til å logge og lagre kommunikasjon under kontroll av politikere. Forslaget kom fra Obama-administrasjonen, som mente dette ville verne mot terrorangrep.

Presidenten sliter imidlertid med at en fersk rapport, bestilt av Det Hvite hus, hevder at det ikke er noe som tyder på at denne type overvåking gir noe som helst vern mot terrorangrep, melder NRK.

Du kan lese hele FN-rapporten her. Den skal presenteres for Menneskerettighetsrådet i FN senere denne måneden.