Krangler om piratenes anonymitet

For første gang skal norske fildelere identifiseres. Post- og teletilsynet vil ha mer orden, men Datatilsynet frykter konsekvensene.

Publisert Sist oppdatert

"Tilbyder og installatør plikter å bevare taushet om innholdet av elektronisk kommunikasjon og andres bruk av elektronisk kommunikasjon" står det i Ekomloven.

Dermed skal ingen få vite hvem som eier ip-adresser, og du er sikret anonymitet på nettet om du vil å ytre deg anonymt eller dele filer.

Samtidig åpner Tvisteloven for unntak fra taushetsplikt i straffesaker. Ifølge Post og Teletilsynet (PT), som forvalter Ekomloven, har de aldri fått henvendelser om denne type unntak fra private aktører.

Nå har det skjedd, og PT ga medhold.

Lagt ut spillefilmer

Hele saken fremkommer i et tungt sensurert brev fra PT til Advokatfirmaet Simonsen, som ble offentliggjort i går ettermiddag.

Det dreier seg om eieren av en ip-adresse som skal ha gjort flere spillefilmer tilgjengelig for ulovlig nedlastning. Ifølge brevet skal personen være eier eller administrator av et fildelingsnettverk. Advokatene representerer tre parter, men hvem disse er, hva slags filmer det er snakk om eller hvilket fildelingsnettverk det dreier seg om er sensurert i dokumentene. Det skal ha vært Lyse Tele som leverte ip-adressen.

Den norske filmen Max Manus fikk mye oppmersomhet da den ble sluppet på nettet, og samme firma som nå skal få vite ip-adressens eier, Advokatfirmaet Simonsen, har lenge jaktet på bakmennene. Advokatene selv har ikke vært tilgjengelig for kommentarer rundt hvilke filmer saken handler om, men ifølge Dagens Næringsliv er Max Manus en av de piratkopierte filmene. De skriver også at Lyse ikke ønsker å samarbeide med advokatene.

Kan sette standard

- Når kunstnere lager noe skal de få betaling for det, sier direktør Willy Jensen i PT.

Han synes er riktig at advokatene kan få vite navnet bak den aktuelle ip-adressen. Tingretten i Stavanger må først godkjenne det hele og fjerne Lyse Teles munnbind, noe de etter alle solemerker vil gjøre. Dermed kan personen som har lagt ut filmene bli fritt vilt for bransjens jurister og eventuelt politiet.

Jensen understreker at det ikke er noe nytt som nå er vedtatt. Det er bare første gang PT anbefaler retten å gi jurister adgang til ip-adressers eier.

Tidligere har det vært mye diskusjon om hvorvidt nettleverandører bør gi fra seg informasjon om sine brukere. Blant annet har Telenor blitt truet med søksmål fra mediebransjen om de nekter å gi fra seg ip-adressenes eiere, og store deler av it-bransjen har jobbet for å beholde nettets anonymitet.

- Dette er en viktig prinsippsak, vil det sette en ny standard?

- Det er et godt spørsmål, men det vil jeg ikke spekulere i. Vi får se.

Datatilsynet frykter for rettsikkerhet, personvern og "privatisering av straffeapparatet". Les videre på neste side!