Dette betyr Statsbudsjettet for IKT-næringen

GLAD: Adm. Dir. Heidi Austlid i IKT-Norge er spesielt glad for fjerningen av maskinskatten. Foto: GORM K. GAARE / EUP-BERLIN.COM

Dette betyr budsjettforliket for IKT-næringen

Budsjettforliket kommer som en lettelse for mange. IKT-næringen får en del meget viktige forbedringer som vil ha positive effekter i lang tid fremover.

Vi kan begynne med endringen av tilskuddet til bredbåndsutbygging. Dette er foreslått økt med 80,3 millioner. Dette ser ut til å være en hyggelig økning, ved første øyekast og vil gi en totalbevilgning på 150 millioner kroner. Man må imidlertid se dette i forhold til det opprinnelige forslaget, der denne posten var foreslått redusert til halvparten. Ser man det på denne måten er den reelle økningen i forhold til fjorårets budsjett på omtrent 11 millioner kroner. Det er med andre ord en ganske beskjeden økning i realiteten. Til informasjon er det foreslått 500 millioner fra Ap og Sp.

Verk og Bruk

Budsjettforliket medfører fjerning av den meget omstridte maskinskatten. Dette vil ha en meget positiv betydning for blant annet datasentre.

- Med denne endringen vil ikke kommunene få adgang til å eiendomsbeskatte datautstyr i datasentrene og Norge vil bli enda mer interessant som et land for å lagre og bearbeide data, sier Heidi Austlid, adm. dir. i IKT-Norge.

I og med at dette vil føre til et markant skattetap for enkelte kommuner legger man opp til å kompensere kommunene for dette. Hvordan dette skal gjøres i praksis og hvordan det vil slå ut sies det imidlertid ikke noe om.

- Vi er glad for at Stortinget har lyttet til en ny næring som det datasentrene utgjør. Først ved å redusere el-avgiften til industrinivå og nå ved å rydde i eiendomsskatten. Vi vil følge prosessen og nedtrappingsplanen videre for å sikre at ballen kommer helt i mål, påpeker Austlid.

Også Abelia ser svært positivt på at maskinskatten nå bortfaller. Og sier i en uttalelse:

- Maskinskatten har, etter gjennomslaget på reduksjon av el-avgiften for datasentre, vært det største hindre mot vekst, og store nyetableringer og investeringer i datasenternæringen. Maskinskatten har hengt over DC-næringen som et stort usikkerhetsmoment. Regjeringen og samarbeidspartiene fortjener ros for å ha lyttet på oss i bransjen på dette og fjernet skatten. Dette tar oss et stort skritt nærmere like konkurransevilkår med våre nordiske naboland i konkurransen om de store enterpriseetableringene, og kanskje viktigst av alt - det baner vei for sterk vekst i bredden av norsk datasenternæring, sier Kjetil Thorvik Lunde , fagsjef IKT og digitale næringer i Abelia.

Opsjonsbeskatning

Den maksimale opsjonsfordelen er hevet fra 30 000 kroner til 50 000 kroner. Dette betyr en lettelse for oppstarts- og vekstselskapene.   

- Nå vil opsjonsbeskatning bli et litt gunstigere verktøy for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse som alternativ til lønn for flere oppstartsbedrifter som har begrenset med kapital. Endelig innretning gjenstår å se, men uansett er dette gledelig for norske techselskaper, sier Austlid.

Utdanning

Utdanning står også på planen over endringer etter budsjettforliket. Det foreslås nå 500 nye IKT-studieplasser: Dette betyr i praksis at kapasiteten økes til 1 000 studieplasser fra neste år.

- Dette er nødvendig kompetanse for å lykkes med å omstille Norge. IKT-Norge er også glade for partienes modernisering av skolen gjennom digitalisering, Avslutter Austlid.

Les om: