Berit Svendsens togrøveri

(Montasje: Redaksjonen)

Berit Svendsens "togrøveri"

BREDBÅNDSDEBATTEN: Telenor forsøker seg på grovt «togrøveri» i kobbernettet, skriver Per Morten Torvildsen i Broadnet.

Denne kommentaren er en reaksjon på Telenors utspill i artikkelen «Truer med å stanse kobbermodernisering».

Norgessjef Berit Svendsen i Telenor truer med å stanse all modernisering av kobbernettet dersom ikke myndighetene endrer det hun kaller et «håpløst regelverk». Det er kanskje like greit at Telenor stanser sine planer! Da kan vi andre aktører i markedet få slippe til i kobbernettet på like vilkår som reglene faktisk beskriver, og så kan heller vi ta oss av moderniseringen og sikre høyhastighetsbredbånd til brukerne.

Sett fra resten av bransjen sin side, så er Telenor sin fremgangsmåte i denne saken forsøk på et rent «togrøveri» - med målsetning å skaffe seg absolutt monopol i kobbernettet til fordel for egne salgskanaler

Nkom har skjønt det

Det er godt å se at Nkom faktisk nå håndhever det gjeldende regelverk og at Telenor ikke bare får gjøre som de vil og fortsette sin konkurransehemmende adferd. Nkom har faktisk klart å fange opp fakta og kjernen i problemstillingene rundt innføringen av de nye, vektoriserte kobberteknologiene (VDSL2+/G.fast) og hva dette vil innebære for de andre aktørene. Telenor forsøker nå å sutre seg bort fra dette og appellere til politisk inngripen - for å mele sin egen kake.

Fakta om kobbermarkedet

  • Det er meget dårlig konkurranse i det norske kobbermarkedet. Telenor har pr nå 62,5 prosent markedsandel med sine sluttbrukerkanaler (Nkom statistikken) - og den er/har vært stigende de siste fire år. Det er i seg selv ganske oppsiktsvekkende i europeisk sammenheng. Den viktigste årsaken til dette er at vi ikke har et fungerende marked fem (grossistmarked hvor andre operatører kjøper xDSL bitstrøm produsert av Telenor). Grunnen til det er ganske enkel; det er ikke mulig å leve i marked 5 når Telenor sine sluttkundepriser er like lave som grossistprisene - da er det ingen marginer igjen å leve for. Effekten av dette er at alle i Norge som har hatt behov for å benytte xDSL teknologi, har måttet investere i egne Dslam, leie plass i Telenor sine sentraler og leie rå kobber ut til kunden (marked 4). Således har Telenor selv presset alle de andre aktørene inn i marked 4 og til å investere i egne Dslam. Dette står i sterk kontrast til de fleste andre europeiske land, hvor det har vært og er et velfungerende marked 5, støttet av regulatoriske marginskvis-tester.
  • De nye vektoriserte teknologiene innebærer utplassering av nye aksessnoder så langt ute i nettet som mulig (skapene langs veien, underfordelere) for å få kortest mulig avstand til sluttkunden. Skal man oppnå de høyeste hastighetene med slike noder, må det skrus på vektorisering. Det medfører at de de eksisterende forbindelsene til hovedsentralen må brytes da disse linjene vil bli støyet ned. Det innebærer da at disse aksesslinjene ikke lenger vil være tilgjengelig for dagens Dslam-er. Med andre ord, alle andre aktører som har investert i egne Dslam kan ikke lenger bruke disse fordi tilgangen på aksesslinjene blir borte. Investeringene må da nedskrives og man mister eventuelle sluttkunder. Det finnes et alternativ til denne fremgangsmåte i en overgangsperiode hvor man ikke kan bruke vektorisering, nemlig en shaping (frekvenstilpasning) av den utskutte noden. Man kan da ikke få de høyeste hastighetene, men det kan da fortsatt produseres tjenester fra Dlam i hovedsentralen. Denne modell er brukt i Danmark og har vært presentert i Bredbåndsforum, men er avvist av Telenor uten at de har kunnet forklare hvorfor denne modell, teknologisk, praktisk og økonomisk ikke kan fungere i Norge.
  • EU direktivet sier at varsling knyttet til slik fjerning av aksesslinjer skal være på minst fem år. Her har allerede Telenor skaffet seg en bonus på to år!
  • Regelverket for marked 4 pålegger Telenor en tilgangsplikt på like vilkår. Det innebærer at alle vi andre med Dslam (marked 4-avtaler) skal ha lik rett til å kunne foreta nye installasjoner og ha lik rett til å bruke aksesslinjene. Således skal vi andre ha lik mulighet til å installere de nye teknologiene ute i skapene og underfordelerne. At denne likhetsretten ikke praktiseres kan vi enkelt illustrere ved at vi i Broadnet nå har kjempet i 1,5 år for å få utlevert relevante lokasjonsdata på hvor disse skapene og underfordelerne geografisk befinner seg.
  • Det er muligens korrekt at det er 40 aktører med marked 4 avtaler og egne Dslam som Telenor må forholde seg til. I kobbergruppen i Bredbåndsforum sitter det fem aktører utover Telenor; Eidsiva, Enivest, Nextgentel, TDC/Get og Broadnet. Til sammen utgjør disse seks ca 93 prosent av kobbermarkedet. Blir Telenor enig med disse er det neppe noe stort problem å få med resten av aktørene.
  • Prisene i grossistmarkedet i Norge (både marked 4 for rå kobber og marked 5 for bitstrøm) ligger ca 400 prosent eller høyere enn i vårt naboland. Norsk kobber virker å ha noen spesielle egenskaper som gjør at den er fantastisk mye dyrere å vedlikeholde enn i andre land. Hvis grossistprisene i marked 5 kom radikalt ned så er tilbakemeldingene fra de fleste aktørene at de gjerne vil kjøpe marked 5 produkter - da også for de nye teknologiene. Det er ingen av oss som driver med Dslam-er fordi vi synes det er spesielt gøy.

Telenor vil ha absolutt monopol

Basert på disse forhold så synes Berit Svendsen at det er «et håpløst regelverk» og vil stanse alle modernisering av kobbernettet. Hun synes det er helt rimelig at hun med seks måneders varsel skal få innføre de nye teknologiene hvor hun ønsker, påføre de andre aktørene økonomisk tap både i form av nedskrivning av Dslam og tap av sluttkunder til Telenor sine salgskanaler. Eller sagt litt enklere; hun synes det er rimelig at hun med seks måneders varsel skal få skaffe seg et absolutt monopol i kobbermarkedet.

Det må vel kunne betegnes som det groveste forsøk på «togrøveri» vi har sett i det norske telekom-markedet på mange år!

Det er mange av de andre aktørene som har mye fiber i sine regioner og da sannsynligvis i nærheten de relevante skap og underfordelere. Således kan det jo hende at de politiske målsetninger knyttet til Digital agenda og ekomplanen faktisk oppnås enda bedre om vi andre aktører får slippe til på like vilkår og at Telenor stopper sin modernisering. Da kunne de andre aktørene bygge ut G.fast-noder til de lokale skapende og underfordelerne tilknyttet sin fiber. Utover høyere bredbåndshastigheter til kundene så opprettholdes faktisk også de politiske målsetningene om virksom konkurranse i markedet. Det siste virker ikke Berit Svendsen nevneverdig interessert i.

Per Morten Torvildsen er teknologidirektør i Broadnet.