Europa snakker om gigabitsamfunnet
Mens EU snakker om veien til gigabitsamfunnet, snakker norske myndigheter om forrige generasjons bredbånd.
Fokus i den 14. konferansen til FTTH Council Europe i Marseille 15.-16 februar er Europas veien inn i gigabitsamfunnet, noe som også er målsettingen i EUs siste planer.
«Europa vil trenge formidabelt forbedret infrastruktur for å nå sine mål og framfor alt et skifte i investeringene i fibernett, det eneste framtidsrettete grunnlag for å skape både faste og mobile nett», heter det i en pressemelding fra FTTH Council Europe. Og Europa har god grunner til å sette slike mål, for både Asia og USA ligger langt foran.
Den svenske regjeringen har nylig satt sine gigabitmål: 98 prosent av svenske husstander skal ha gigabitnett innen 2025.
Nå skal det sies at heller ikke alle land i Europa liker å snakke om gigabit-samfunnet. I England og Tyskland dominerer kobbernett-løsninger som VDSL, VDSL2 og G.Fast. Der snakker de gjerne om superbredbånd ofte med langt lavere hastigheter enn fiber kan gi.
Norge tilslører
Den norske regjeringen har aldri nevnt gigabitmål. Omsider maktet Samferdselsdepartementet å sette 100 Mbps-mål for 90 prosent i 2020. Men når vi ser hvordan departementets forlengende arm Nkom skriver og informerer om høyhastighetsnett skulle vi tro at målet bare var 30 Mbps.
Nkom skriver i sin rapport 21. desember om «Bredbånd i Norge i 2016»:
«Over 2,03 millioner husstander har tilgang på høyhastighetsbredbånd i form av fiber, kabel-TV-nett eller VDSL ved utgangen av første halvår 2016.».
Videre heter det: «Høyhastighets bredbånd defineres i denne rapporten som summen av VDSL, bredbånd over kabel-TV-nett og bredbånd over fiber. Ved utgangen av første halvår 2016 var det 1,48 millioner slike abonnement i privatmarkedet. Det er økning på omlag 142.000 abonnement sammenlignet med utgangen av første halvår 2015.»
Mens regjeringen setter målestokken til 100 Mbps, setter med andre ord deres egne myndigheter fokus på en helt annen og lavere målestokk: 30 Mbps eller det som het NGA (Next Generation Access Network).
Og som det ikke var nok: Når klasseskillet by-land skal beskrives oppnår man mye ved å fokusere på samme målestokken. Tar man med VDSL har nemlig 37 prosent av husstandene på bygda aksess på mer enn 30 Mbps. Måler man derimot på regjeringens mål er bildet mindre flatterende, og ligger på 23 prosent.
Spissformulert snakker verden rundt oss om gigabitsamfunnet i sine målsettinger minst 1 Gbps, omlag 33 ganger høyere enn hva norske myndigheter velger som sitt fokus.
Spissformulert snakker verden rundt oss om gigabitsamfunnet.
Under den rødgrønne regjeringen fokuserte spesielt Arbeiderpartiet på noe de kalte «grunnleggende bredbånd. I 2012 presenterte Vista Analyse på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet en rapport som konkluderte med at 4 Kbps var tilstrekkelig. Nedstrøms og 0,5 Kbps oppstrøms. Rapporten konkluderte følgelig også med at fiberbasert bredbånd var bortkastet i distriktene.
Statistisk Sentralbyrås internett-måling kan også forvirre mange. Der finner vi målestokker som 64-128 Kbps eller 64-128 Mbps, noe som kom inn i norsk televerden med ISDN rundt 1990.
De fleste kan nok enes om at så mange og ulike målestokker forkludrer enhver diskusjon om teamet. Uansett ståsted kan det kanskje være på tide med en oppklarende forenkling tvers gjennom det offentlige landskapet. Under 30 Mbps, 30-100 Mbps, 100-1.000 Mbps, 1Gbps eller mer.
Det ville iallfall være mer i tråd med reelle tilbud og også de målestokker verden rundt oss fokuserer på.
Svenskene har satt minimumsmålet på 30 Mbps for de vanskeligst tilgjengelige 0.1 prosent av befolkningen. Start målingene der. Og mål iallfall opp til 1 Gbps. Tilbudene på det er i ferd med å bli allment tilgjengelig.
