Mot 100 prosent 4G-dekning
4G-dekningen til Telenor vil samlet nå 99,7 prosent av befolkningen der de bor lenge før 2020. Det betyr at samlet for de tre nettoperatørene vil vi raskt nærme oss 100 prosent.
Både Telenor og Teliasonera har allerede passert 90 prosent befolkningsdekning på 4G og/eller 4G+. Hvem som er kommet lengst i dag strides de om, da definisjonen på dekning er noe uklar.
-- Vi har som mål å dekke like mye av befolkningen som vi i dag gjør med 2G – det vil si 99,7 prosent og det vil skje før vi før har antydet (2020), sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen. Og ettersom det ikke er, og heller ikke vil være fullstendig overlappende utbygging, vil dekningen samlet naturlig overstige Telenors mål.
Fortsatt fastnettbehov
Teliasonera har uttalt som mål innen 2017 å ha 98 prosent dekning. Telenor har i dag 6.500 siter som er eller skal bygges ut. Og selv om ICE p.t. bare har 581 siter vil de trolig også å dekning noen steder der de to store ikke har det da de har en klar areal- og distriktsprofil på sine siter.
-- Men da blir det vel ikke behov for høyhastighets fast bredbånd i distriktene?
-- 4G og mobil dekker ikke behovet alene. Å se en Netflix-film vil alene kreve GB. Skal vi som kommersielle operatør makte de store utbyggingsoppgavene, tror jeg at vi i overskuelig framtid i mobilnettene vil se datapakker med pris avhengig av volum. Det har ikke fastnettet, sier Bjørn Amundsen.
Flatedekningen kommer også
Flatedekning er en helt annen utfordring. Der er Telenors mål at de skal nå dagens 2G-nivå som er 84 prosent. Men dit er det et stykke. De har 37 prosent flatedekning i dag. Men forutsatt at heller ikke der vil det være fullt overlapp, er det nok godt håp om over 90 prosent flatedekning også når vi har rundet 2020. Men full dekning langs alle veier og jernbanetraseer er en kjempeutfordring for operatørene.
Det er også et sikkerhetsspørsmål. Framtidens nødnett vil bli være basert på 4G/5G. Om det hersker det liten tvil. Operatørenes sterke utbygging gjør det også mer sannsynlig at de kommersielle operatørens nett kombinert med prioritet og handover mellom nett kan tilfredsstille behovene uten at Nødnettet nødvendigvis får egne frekvenser. Her kommer også de langtrekkende 700 MHz-frekvensene inn i bildet. Om det pågår en heftig diskusjon allerede.
Svenske myndigheter mener offentlig finansierte mobilmaster trengs i liten grad. Det er Post- och telestyrelsen (PTS) som har utredet behovet for det svenskene kaller "samhällsmaster". Altså mer eller mindre offentlig finansierte mobilmaster der alle som ønsker det ville få tilgang til å sette opp sitt utstyr for å bygge mobildekning.
