Tar hun it ut fra Samferdsel?

Tar hun it ut fra Samferdsel?

Stadig flere i it- og telebransjen mener Samferdselsdepartementet neglisjerer it og telekom. - Mye tyder på at det vil skje ett eller annet, og det er på tide, seier Per-Morten Hoff i IKT-Norge.

Stadige forsinkelser og manglende avklaringer på viktige bransjepolitiske områder har ført til oppgitthet over Samferdselsdepartementet fra den norske telekomnæringen de siste årene (se fakta).

Og idet en ny regjeringskonstellasjon nå tar inn på hotell for å fordele statsråder og antall departementer, tar stadig flere av dem bladet fra munnen:

Om telepolitikken fortsatt skal tape gang på gang mot vei- og jernbanespørsmål, bør den heller flyttes til et annet departement – med større helhetsansvar.

- Mye tyder på at det vil skje et eller annet – og det er på tide. Vi har vært betydelig misfornøyd: Prosesser har gått ujammerlig treigt, og tele har vært en salderingspost både når det gjelder arbeidet med graveforskrift, 800 MHz-saken og forarbeide til nye frekvensavgjørelser, sier generalsekretær Per Morten Hoff i Ikt-Norge.

Fortvilet

Han forteller om en bransje som ikke har visst om man skulle kjefte og klage, eller heller tilby seg å jobbe på dugnad for myndighetene for å få fortgang i prosessene.

- Byråkratiet har måttet vente på politisk ledelse, men vi har også sett det vi mener er overdreven detaljstyring fra embetsverket. Det må ryddes opp der, men det hjelper ikke bare å bytte navn og adresse: Det må en betydelig oppgradering til, styrking av departementet med folk, og tele må få styrket sin stilling, sier Hoff.

Ønsker superdepartement

Ikt-Norge har allerede spilt inn et ønske til påtroppende regjering om en egen gjennomføringsenhet for større infrastrukturprosjekter. Organisasjonen har også lansert den danske modellen med å samle ikt-investeringer direkte under Finansdepartementet som en mulig modell.

Han føler at Frp-leder Siv Jensen er på gli, etter at hun antydet et eget infrastrukturdepartement noen dager tilbake.

- Historien viser at prosjekter som deles mellom flere departementer er bortimot dømt til å mislykkes, det må styring til. Bredbåndspolitikken i dag er eksempelvis delt mellom Fornyingsdepartementet (FAD), Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet – og til og med Olje- og energidepartementet i visse saker, sier Hoff.

Lanserer NHD

Abelia-leder Paul Chaffey opplyser at det ikke er gitt konkrete innspill til den nye regjeringen om ny organisering av telepolitikken. Samtidig støtter også han en ny runde rundt plassering av oppgaver.

- Victor Norman nevnte nylig spørsmålet om å flytte konkurransepolitikken fra FAD til NHD. Håndtering av telekom er en del av samme diskusjon – det er definitivt næringspolitikk, men man behandler det som transportpolitikk. Samferdselssektorens logikk er annerledes enn i telekom, hvor det skjer en voldsom teknologisk utvikling og hvor markedet har beveget seg fra statlig monopol til global konkurranse på svært kort tid. Forvaltningen henger ikke med, sier Chaffey.

Han mener Norge har full anledning til å endre strukturen om man vil, men at Samferdselsdepartementet har sin rolle ut fra historiske grunner

- Vei, jernbane og kobber har hengt historisk sammen, men har skilt mer og mer lag de siste 20 årene. Telekom har nå mer til felles med it og kringkasting, altså Kulturdepartementet. Telepolitikk har også mer til felles med konkurransepolitikk, å regulere og gi rammebetingelser til aktører. Frekvenshåndtering er ett eksempel, og da må det tas noen politiske beslutninger. Men interessen for telekom har ikke vært det viktigste når man har pekt ut samferdselsministre. Telespørsmål kommer bak i køen, og det er ikke PTs skyld. Det er viktig at hastigheten på beslutningene tar hensyn til at dette er næringsliv. Det taler for at dette, sammen med konkurransepolitikken, flyttes over til et større NHD, sier Chaffey.

Liten tro på endring

Per Morten Hoff og Ikt-Norge er ikke avvisende til tanken om NHD. Samtidig minner han om at ikt er sektorovergripende, men at selve digitaliseringen like fullt må koordineres.

- It-politikk lå under Nærings- og handelsdepartementet før, og vi opplevde bra trykk under en statsråd som Grete Knudsen (Ap). Men i dag ender man kanskje opp med å legge inn både landbruk og fisk. I FAD sitter det mange dyktige folk, da bør de i så fall kunne videreføre sine oppgaver og tilføres ressurser, mener Hoff.

Paul Chaffey tror derimot ikke at Erna Solberg kommer til å gjøre alle endringene bransjen ber om. Han henviser til Kristin Clemet, som har foreslått en kommisjon til å gå gjennom ansvarsområder i lys av teknologiske endringer.

- Jeg tror det kan være et godt forslag. Dilemmaet er at ansvarsendringene pleier å skje med én gang eller ikke i det hele tatt ved regjeringsskifter. Og akkurat dette spørsmålet trenger nok ytterligere modning før man innser at det må til en endring, spår Chaffey.

- Vil ikke møte bransjen

Administrerende direktør Berit Svendsen i Telenor Norge lanserer ingen konkret organisasjonsendring, men mener det er "sterkt beklagelig" at telebransjens rammebetingelser ikke kommer opp på den politiske agendaen.

- Arbeidet med graveforskriften er et talende eksempel. Prosessen har pågått i seks år, og tempoet i denne saken er følgelig sterkt kritikkverdig. Vi håper sluttresultatet, når det måtte komme, tar hensyn til ikt-bransjens samlede innspill, siden dette er vår klart største kostnadspost ved utbygging av bredbånd. Vi er både skuffet og forundret over at samferdselsministeren ikke har tatt seg tid til å møte bransjen. Telenor alene investerer over fire milliarder kroner hvert eneste år. Det gjør oss til den private aktøren som investerer mest i Fastlands-Norge, sier Svendsen.

Hun håper at den nye regjeringen vil levere bedre på it- og teleområdet enn hva valgkampen kunne tyde på.

- Vår neste regjeringssjef er opptatt av nye ideer og bedre løsninger. Da fremstår det som et paradoks at IKT knapt ble nevnt under valgkampen. Vi håper den nye regjeringserklæringen har flere forpliktende punkter og løfter frem en overordnet ambisjon for bruk av IKT, sier hun.

– Hører ikke hjemme

Kommunikasjonssjef i Øyvind Vederhus hos hovedutfordrer Netcom mener i likhet med mange at ting tar tid, "og ofte mer tid enn nødvendig."

- Dette er til hinder for utviklingen i bransjen, og særlig gjelder dette for 800 MHz-frekvensauksjonen. Samferdselsdepartementet har stort fokus på samferdsel, og telekom hører kanskje ikke hjemme der. Det er forståelig at departementet prioriterer vei og bane som viktige offentlige anliggender. Derfor bør det vurderes om ikt og telekommunikasjon hører hjemme et annet sted, og i det minste samle ansvaret i ett og samme departement, sier Vederhus.

Han har høye forventninger til at den nye regjeringen skal sette ikt og tele høyere på den politiske agendaen.

- Vi mener Norge har for utydelige mål for telekom, og det ville vært i landets interesse med en tydeligere politikk på området, sier han.

- Handlekraft er viktigst

Tidligere moderniseringsminister Morten Meyer, i dag medlem av Dataforeningens politiske råd og First house-partner, mener mulighetene for en framtidig omorganisering av telepolitikken økte i det øyeblikk regjeringen gikk ned fra fire til to partnere.

- Det er naturlig, siden det er færre som skal dele på statsrådposter. Men det er naivt å tro at en ny organisering løser eller dramatisk forbedrer samordningsutfordringer. Til syvende og sist er det handlekraft og gjennomføringsevne hos politikerne som gjelder, ikke strukturen. Det vi trenger er politikere som ikke bare beslutter, men også sørger for gjennomføring, sier Meyer.

- Roper for høyt

Det lyktes ikke Computerworld å få Samferdselsdepartementet til å kommentere kritikken innen avisen gikk i trykken.

I stedet gir vi ordet til telekomanalytiker Tore Aarønæs, som tidligere har markert seg ved å stille motstrømsspørsmålet "trenger vi egentlig superbredbånd?"

Han mener konsulentmiljøer, organisasjoner – og publikasjoner som den du holder i hånda – litt for ofte blir en heiagjeng til en høytropende telebransje – så også i denne saken. Han tar Samferdseldepartementet i forsvar, og mener Ekomloven setter visse begrensninger for hva staten, og departementet, kan forventes å prioritere.

- Statens oppgave ifølge ekomloven er primært å ivareta brukerne, ikke utbyggerne. Og brukerne, primært representert ved KS, Difi og Abelia, var ikke spesielt opptatte av økt båndbredde da jeg gjennomførte min undersøkelse. Da blir det litt som om man skulle spytte penger inn i asfaltlegging fordi asfaltbransjen krever det – ikke bilistene, sier Aarønæs.

800 MHz-saken

* Da digital-TV utraderte den klassiske bordantenna tidligere på 2000-tallet, ble det liggende igjen en ubrukt «skalk» i frekvensområdet analog-TV hadde brukt. Dette har fått navnet "den digitale dividende" eller 800 MHz-båndet.

Telebransjen har lenge sett på mobilt bredbånd i dette frekvensområdet (790 til 862 MHz) som løsningen for å veie opp for Distrikts-Norges manglende fiber, xDSL- og 3G-tilbud.

* Nær hundre prosent av befolkningen skal dermed kunne ta del i 4G-brukeropplevelsen, som hittil har vært reservert betalingsvillige og spesielt interesserte Netcom-kunder i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

* Norge, ved Netcom/Huawei, satte verdens første kommersielle LTE-nett i drift i Oslo. Norge ble i 2009 også det første landet i Europa til å bestemme politisk at det gamle tv-nettet skulle brukes til mobilt bredbånd. Det ble da lovet at vilkårene for auksjon ville komme i løpet av samme år.

* Store deler av Europa har nå utlignet Norges «LTE-forsprang», gjennomført frekvensauksjoner og faser i skrivende stund inn «bygdebredbånd»-teknologien i stor skala. I Norge fikk vi først primo 2013 en avklaring av auksjonsvilkårene fra Samferdselsdepartementet. Selve auksjonen skal etter planen gjennomføres i desember.

428 ulike fiberregler

* Uten fiber stopper internett, radio- og TV, mobilnettene og for den saks skyld hele Norge opp – men mange kommuner skjønner ikke dette, hevder fiberbransjen, som savner et nasjonalt enhetlig regelsett – en graveforskrift.

* Det vekker frustrasjon at man på lokalt nivå er veldig klar over at vei, vann og kloakk er infrastruktur, men at ikke alle saksbehandlere og regelverk prioriterer fiberkabler på samme måte.

* Med 428 ulike kommuner er det stor forskjell på hvor glatt det går å få gjennom en gravetillatelse. De aller fleste kommuner i Norge krever dessuten at rør med fiberkabler graves ned til en dybde på 60 cm, uavhengig av veitype. Jo dypere, jo dyrere. Det norske unntaket er i Trondheim og Bodø, hvor kommunene utviser større fleksibilitet.

* Det er også stor forskjell på hva kommunene forlanger av reasfaltering idet en vei krysses av en fiberkabel. I Lørenskog krever kommunen at entreprenøren reasfalterer 25 meter på hver side, i Trondheim 0,5 meter – en forskjell på 49 meter.

* I Tromsø ser man på fiber som en berikelse og krever ingen betaling når den skal ned i bakken. I Oslo er graving forbundet med betydelige kostnader. Også andre kommuner tar seg godt betalt, de fleste for å behandle søknader og kartopplysninger, men noen tar også betalt for det de kaller «ødeleggelse av offentlige arealer» eller «forringelse av vei».