Treg 3G og ip-hype

Teleåret 2006 har vært gjennom flere sykluser. Første halvår handlet mest om ip-telefoni for hjemmemarkedet, som hadde en eksplosiv vekst. Mer enn 50 tilbydere opererte i markedet. Men så senket Telenor prisen på fastlinje-telefoni.

- Ip-hypen fra første halvår har nesten gått over. Ip-aktørenes tidligere prognoser for antall kunder i 2006 har slått feil. Utviklingen har gått tregere enn forventet, og vi vil helt sikkert få en kraftig konsolidering i 2007, sier Asgeir Myhre, administrerende direktør i Teleplan.

Myhre regner med at kun 10-12 av utfordrerne har mulighet til å overleve kampen mot de etablerte aktørene.

Forbruker og B2B

Men til tross for stagnasjon og konsolidering er ip-telefoni i forbrukermarkedet et viktig stikkord for 2006. Operatørene kan nå skilte med rundt 300.000 brukere. 2006 ble også året Telenor tok tronen tilbake fra Telio. Telenor har nå en markedsandel innen ip-telefoni på 30 prosent, men forventer at markedet vil flate ytterlige ut i 2007.

- I bedriftsmarkedet er tempoet og utviklingen helt annerledes. Man velger ikke ip-telefoni for å spare penger på tellerskritt, men fordi man ønsker bedre og mer fleksible tjenester for å håndtere innkommende trafikk, sier Tore Aarønæs i Norsk Telecom.

Nils-Ove Gamlem i Cisco opplever at stadig større selskaper tar i bruk ip-telefoni, og ay markedet modnes. Tidligere var den typiske kunden et selskap med et par hundre ansatte med flere filialer i inn og utland. I 2005 kom offentlig sektor på banen. I 2006 kom etterspørselen fra de største aktørene, noe som er en god indikasjon på modenhet.

- Tidligere var kundene opptatt av billigere tellerskritt. I dag spør alle om integrasjonsmuligheter med crm-systemet og andre applikasjoner, sier Gamlem, som mener ip-telefoni og nye integrasjonsmuligheter har bidratt til at telekom har blitt en mer naturlig del av selskapenes it-strategi.

- Det aller viktigste som har skjedd i 2006 er at telefoni i større grad har blitt en del av bedriftenes kommunikasjonsplattform. Før var telefon tale. Nå er det kommunikasjon. Man ser også en konvergens når det gjelder tjenester, mener Gamlem.

Melker 2G

Det nærmer seg to år siden 3G ble lansert i Norge. Men utviklingen har ikke levd opp til forventningene. I første utlysningsrunde gikk mobilaktørene langt for å skaffe seg en umts-lisens. I høst viste det seg at ingen operatører er interessert i den den fjerde norske lisensen. Netcom og Telenor, som er de eneste med operative 3G-nett i Norge, har dessuten vist liten vilje til å utvikle nye tjenester med umts som bærer.

- Tjenesteutviklingen har vært veldig skuffende. Det har gått veldig sakte, og vi ser en veldig tydelig business-modell om å melke 2G-markedet mest mulig, sier Asgeir Myhre.

Teknologisk sett har 2006 likevel vært et spennende år. Umts utfordres både av den amerikanske standarden CDMA og ikke minst WLAN. Denne konkurransen har markedet fått føling med i siste halvdel av 2006.

- CDMA er en bedre radioteknologi enn umts, og brukes i USA og Japan. I Norge er ICE alene om standarden, og har kommet sterkt mot slutten av året, sier Asgeir Myhre i Teleplan.

Han tror de manglende tjenestene innen 3G skyldes at både Netcom og Telenor sitter på gjerdet og venter. Wlan har seilt opp som en svært viktig konkurrerende teknologi til umts.

-- Dual band med gsm og wlan er et hot tema for tiden. Jeg tror vi vil se en tydeligere tendens til at teknologiene konvergerer i 2007. Det blir litt ja, takk, begge deler, mener Nils Ove Gamlem i Cisco Norge.

Mistet teten

2006 har også vært året hvor Norge falt en god del plasser på listen over de flinkeste mobillandene i verden. Problemet er manglende konkurranse på 3G og lite avanserte tjenester.

-- Vi er et av de siste landene som tar i bruk HS-DPA, som øker kapasiteten på umts-nettet opp mot to megabit i sekundet. Norge har gått fra en tetposisjon innen mobiltelefoni, til å ligge langt etter i utviklingen, sier Asgeir Myhre.

Han ser med spenning på hvordan teleoperatørene vil takle at wlan blir mer utbredt overføringsteknologi på mobiltelefoner.

-- Med ip kan man ikke kontrollere om man sender epost eller prater. De kan ikke overprise det ene mot det andre, og teknologien vil uthule prismodellen som eksisterer i dag, mener Myhre.