Blekk eller piksler

LEDER: Er den trykte bok historie, spør Henning Meese

Publisert Sist oppdatert

De fleste teknologianalytikere ville i 2004 stilt seg meget tvilende til den trykte boks fremtid.

Internett hadde kuppet avisbransjen, og hvorfor skulle ikke det samme skje med bokbransjen?

Nå, ti år etter, kan vi slå fast at trykte bøker lever i beste velgående. Salget av ebøker øker, men er ennå milevis unna å være på nivå med sine analoge kollegaer. Hvorfor er det slik?

I likhet med musikk- og filmindustrien valgte forlagsbransjen, i møte med den digitale trusselen, å gå til forsvar av sine tradisjonelle inntektslinjer. Denne mer eller mindre aktive bekjempelsen av alt som var nytt og spennende har utvilsomt fungert som et effektivt hinder mot en rask digitalisering.

Det er imidlertid vanskelig å se at dette skal være hele svaret på ebokens beskjedne vekst og posisjon. Musikkindustrien kjempet jo også med nebb og klør mot alt som luktet digitalt, men måtte til slutt likevel kaste inn håndkleet.

Etter 20 år med et kommersielt internett finnes det etter hvert mye forskning på våre internettvaner, og hva som drar oss i analog eller digital retning.

Mye av denne forskningen tyder på at vi – når vi skal forstå ebokens manglende suksess – må skille mellom to ulike måter å lese på. Når målet er dyp konsentrasjon, for eksempel når det er viktig at det som leses skal huskes, velger de fleste – også ungdom som har vokst opp i en digital verden – trykte bøker. Når hensikten bare er å få et overblikk over et tema, som vi jo som regel har et behov for, velger de fleste digitale flater. Professor Anne Mangen ved Universitetet i Stavanger har blant annet forsket mye på dette.

Det bør få oss til å tenke nytt om blekk og piksler. Oppfatningen om at det bare er et spørsmål om tid før den trykte bok er historie må rett og slett justeres. Bøker og skjermer er forskjellige, men komplementære plattformer for tilegnelse av kunnskap.

Og det stemmer jo godt med hvordan det er ellers med verden; at virkeligheten er komplisert og at en beskrivelse av fenomener sjelden kan reduseres til et "enten eller", men snarere blir et "både og".