Digitale grenser

KRITISK: Computerworld Norge er sterkt kritisk til opprettelse av et digitalt grenseforsvar. ILLUSTRASJON: Peggy og Marco Lachmann-Anke/Michael Schwarzenberger/Ghislaine/Pixabay MONTASJE: Redaksjonen

Digitale grenser

UKENS LEDER: Risikoen for misbruk og faren for formålsutglidning, står på ingen måte i forhold til hva vi som samfunn kan forvente å få av verdi tilbake.

Et av vår tids store spørsmål er hvordan vi som samfunn skal beskytte oss mot vilkårlig terrorisme. At vi i søken etter et svar utforsker det digitale handlingsrommet er som det må være. For hvor mye vold og kriminalitet hadde vi ikke kunne forhindre med informasjon som ga perfekt beslutningstøtte? Derfor er nettopp et annet stort spørsmål i tiden hvor grensen går mellom retten til privatliv og samfunnets behov sikkerhet.

Forrige uke leverte Lysne II-utvalget sin innstilling om opprettelsen av et digitalt grenseforsvar (DGF) til Forsvarsdepartementet. Her er det da snakk om å la E-tjenesten – og bare E-tjenesten – lytte på internett-trafikk som går inn og ut av landet.

Utvalget åpner for at det kan etableres et slikt forsvar, hvis det tas tekniske og juridiske forholdsregler for beskytte personvernet til norske borgere i Norge. Det inkluderer avklaring av gjeldende jus, tekniske løsninger som filtrerer ut informasjon som ikke er relevant for E-tjenesten og opprettelse av kontrollorganer som skal ha innsyn i tjenestens overvåkingsvirksomhet.

I dette, som i de fleste personvernspørsmål, er det formålsutglidning som er det springende punkt. Hvis E-tjenesten får lov, er veien kort til en utvidelse for andre statlige organer. Professor Olav Lysne peker selv på Stortinget som den mest usikre faktoren. Hvis politikerne si ja til dette nå, vet vi ingenting om hva de vil mene i neste Stortingsperiode. Det vil være svært enkelt å gi tilgang til data fanget opp av DGF til andre myndigheter – hvis det skulle oppstå et politisk press om det.  

I tillegg må vi vurdere svekkelsen av personvernet opp mot hvilken nytte vi kan forvente e-tjenesten vil få med et slikt verktøy. Rent logisk vil den være begrenset. En organisasjon som har ressurser til å utgjøre en trussel for storsamfunnet, vil også ha ressurser til å ta enkle forholdsregler. Det krever minimalt med it-kompetanse å sette opp en VPN-løsning som i praksis vil gjøre det umulig for E-tjenesten å snappe opp innholdet i trafikken og også hvor den kommer fra.

Kort sagt: Det faktiske apparatet som må settes i gang, den høyst reelle risikoen for misbruk og faren for formålsutglidning, står på ingen måte i forhold til hva vi som samfunn kan forvente å få av verdi tilbake. Derfor er vi sterkt kritisk til opprettelse av et digitalt grenseforsvar.

Les om: