Seksti og lovende

Hullkortklubben Team, nå kjent som DND, har blitt seksti år.Interessen for foreningen har variert i disse årene, for hva skal DND være? I dag er DND en kunnskapsformidler. Utfordringen er å føle utviklingen på pulsen.

Heldigvis går utviklingen tregere enn hva analyseselskapene fremhever er trender, men disse må vurderes løpende.

Målet er å omfavne så mange som mulig som jobber med it, utfordre, bidra til å knytte kontakter på tvers. Spørsmålet er om DND klarer det. Det har vært mange miljøer på utsiden uten et forhold til DND.

Mange har hatt utgangspunkt i en teknologi, drevet av entusiaster og deres organisasjoner. Java er et stikkord.

DND skal og bør være den norske bastion for faglig utvikling, for it er det faget hvor tidligere kunnskap forvitres løpende. Derfor er ideen om faggrupper vesentlig. Målet må være å koble de som kan noe med de som ikke kan noe, slik at fagmiljøet blir bedre. Å dele kunnskap er viktig.

Faggrupper vil derfor oppstå og bli borte. DND kan bidra med nettverket, det automatiserte nettverket. Det er sosiale medier som kan hjelpe til ved å oppdage personer med felles interesse for å danne faggrupper.

Spørsmålet er hvor bredt DND skal favne. Da foreningen ble dannet ved å fusjonere DBF og NSEI, ble noe borte. NSEI representerte en teknisk fagkunnskap som synes lite, for DND har ikke vært opptatt av innebygde systemer, alt for lite om tele og teknologier som kan optimalisere eksempelvis oljeutvinning.

DND har vært interessert i forretningsmessige utfordringer, men burde være mye mer opptatt av forretningssystemer. Forretningssystemer er grunnlaget i alle virksomheter. Fagfolkene bør forstå. De skal jobbe sammen med de som driver virksomheten.

Rosingprisen er viktig, spesielt hedersprisen, men bransjehelter er ikke nok. DND bør fremme sine helter for større oppmerksomhet.

St. Olav er det mange it-helter som burde ha mottatt.