Tenk nytt - mens vi ennå kan

Smarttelefonenes inntog i fremvoksende økonomier har gjort oppbygging av annen teleinfrastruktur enn den mobile lavt prioritert i disse områdene. Det å frigjøre frekvenser til dette formålet er derimot tilsvarende høyt prioritert.

Den internasjonale radiokonferansen WRC responderte i fjor, og lot afrikanske og arabiske lands frekvensbehov bli retningsgivende også globalt. Mediekonsumet i markeder vi tradisjonelt har betraktet som teknologisk mindre modne, førte dermed på denne måten til globale endringer som ser ut til å kunne ryste NRK til grunnvollene her til lands.

Det går an å gå fra bakpå til frampå på kort tid, og Norge var en gang i samme situasjon som enkelte av de fremvoksende økonomiene opplever i dag: Sidrumpa Norge hadde tviholdt på seil i flere tiår etter dampmotorens inntog, og var dermed som eneste land villige til å satse på det nye paradigmet med det underlige navnet "Diesel". Resultat: Den ledende og mest moderne handelsflåten i Europa på rekordtid.

Det digitale bakkenettets langsiktige problemer er til sammenligning sammensatte, og dyktigere mennesker enn vi skal diskutere og konsekvensutrede dette i mange år framover.

Men noe sier oss at det riktige veivalget neppe er å henge i halen på oksen for at den skal løpe saktere – til for tross at TV-bransjen kan argumentere godt for, og antakelig ha rett i, at utviklingen ikke burde gå dit den faktisk går.

Noen problemer er mer åpenbare enn andre: For eksempel at NRK-lisensens legitimitet hviler på gratis distribusjon. Men også NRKs lisensvilkår kan endres på – om man bare vil det nok.

At fiberdekningen i Norge per i dag ikke god nok til at en framtidig TV-distribusjon uten bakkenettet kan bli for alle, er også et åpenbart problem. Men også en passiv bredbåndspolitikk kan endres på – om man bare vil det nok.

Og det bør vi.

LES OGSÅ: