Dumper Scrum - velger Kanban

- Scrum er en fin metodikk, men ikke alltid. Man må tørre å erkjenne at det kanskje ikke alltid fungerer optimalt, sier Mette Ulven, prosjektleder i Sirius It.

I halvannet år har hun vært prosjektleder for et vedlikeholdsprosjekt. Hun er forkjemper for Scrum og brukte det lenge i prosjektet, men så fikk hun øynene opp for såkalt Kanban, der elementer som tidsestimering er valgfritt.

- Kanban er noe som har kommet litt mer på agendaen i løpet av det siste året. Jeg hadde hørt litt om der her og der, fattet interesse og kjøpte en bok. Jeg så med en gang at dette er noe som passer bedre for vedlikeholdsprosjekter, ettersom det gir mer fleksibilitet, sier hun.

Kolonnekjøring

Kanban er et japansk begrep som beskriver samlebåndsprosesser hos Toyota. Her er poenget å ikke produsere noe med mindre det er etterspørsel etter akkurat den tingen. Du har heller ingen tidsbegrensninger for iterasjonene, med mindre det er ønskelig, og dermed heller ingen tidsestimering, med mindre du vil.

Du har også færre, men mer utbroderende oppgavelapper. Det er satt av kolonner til disse lappene. En av dem er for målene, en annen er oppgavekø der den øverste oppgavelappen skal tas først, den tredje er til stegene i utviklingsprosessen, den siste er der lappene klistres når alt er ferdig.

Hver kolonne er delt i to: Den i bunnen er til det som står i kø, toppdelen er til lapper som er i arbeid. I hver kolonne skal det settes en grense for hvor mye som kan være i arbeid. Slik jobber ingen på noe som ikke trengs prekært. Når en del av produksjonslinjen har tømt seg for arbeidsoppgaver, kan disse hjelpe til og avlaste andre i produksjonslinjen til det på nytt dukker opp arbeid på deres kolonne.

Køsystem

- Kanban er et køsystem der måler er å ha så korte køer som mulig for å hindre flaskehalser og sørge for at du får en bedre flyt i arbeidet. Det viktigste prinsippet for å sikre god flyt i kanban-systemet er å redusere antall køer - kolonner - og lengden på de køene du har. Dette må du eksperimentere med samtidig som du måler gjennomtrømningshastigheten for å finne de reglene og begrensningene som gir best flyt, forklarer Ulven.

Hun sier noen velger å flytte oppgavene bortover på tavlen, andre velger å flytte oppgavene oppover på tavlen, fra ikke påbegynt/neste og mot ferdig.

Forkjemperne påpeker at det med færre lapper på tavla er mer oversiktelig, og at arbeidet effektiviseres fordi du fokuserer på én oppgave av gangen. I tillegg kan du håndtere hasteoppgaver når de dukker opp. Henrik Kniberg har laget en artig tegneseriestripe som visualiserer hvordan det hele foregår.

Hvordan fungerer alt dette i praksis? Les videre på neste side!