Nå skal kidsa kode

Det første døgnet meldte over tyve seg inn i forumet, i skrivende stund er det 225 medlemmer. Blant de første som kastet seg på var Torgeir Waterhouse i IKT-Norge. Han har ledet Digitutvalget, som ble satt ned av Fornyingsdepartementet i 2011 for å finne hindre i for vekst i den norske digitaløkonomien, og som nylig overleverte sin rapport Fornyingsstatsråd Rigmor Aasrud.

Ett av elementene som kommer frem i denne NOU-rapporten, er at barn bør lære å programmere. Ikke for at de skal bli programmerere, men for at de skal forstå hvordan maskiner og systemer fungerer. Og selvsagt bli bedre rustet til å ta it-udannelse når den tid kommer.

Lærte sønnen Python

Før dette, hadde Simen Sommerfeldt, som er avdelingsleder i Bouvet, lært sin sønn noe Python og syntes det fungerte bra. Han diskuterte idéen om å lære barn programmering med flere i utviklermiljøene, og merket at mange var engasjerte. Og ikke minst skjønte han at han hadde noe på gang da Digitutvalget foreslo det samme.

Sommerfeldt etablerte en meetup, tok kontakt med Waterhouse, og 2. april starter de første møtene av voksne entusiaster for å diskutere hvordan de skal lære "kidsa å kode". Ikke bare i Oslo, men også i Bergen og Trondheim. Egen Facebook-gruppe er laget, og flere virksomheter og organisasjoner vil være med.

- Mye entusiasme, altså. Men hvorfor er det viktig å lære barn programmering, Sommerfeldt og Waterhouse?

- For det første er det for at de tidlig skal forstå at de kan gå under panseret og fikle med tingene, ikke bare bli konsumenter. For det andre for å gi de barna som har talent og interesse muligheten til å gå videre og ta en eventuell it-utdanning. Rekrutteringen er til bransjen er for lav, og det er skremmende for et land som foregir å være en kunnskapsnasjon i en verden hvor it blir viktigere og viktigere.

- Blir det ikke som å lære alle som skal kjøre bil å bli bilmekanikere?

- Om vi skal bruke den sammenligningen, kan vi heller si at det er viktig at noen blir bilmekanikere i det hele tatt, mener Sommerfeldt.

- Noen skal bli programmerere, arkitekter og så videre. Flertallet har uansett behov for kompetanse om hvordan programvare og maskiner fungerer og snakker sammen. I tillegg til at mange kan få viktig kompetanse skal dette også være gøy -- dette er også et alternativ til mer tradisjonelle norske fritidsaktiviteter, legger Waterhouse til.

- Hvilke språk skal vi bruke? Python? Basic? Java? Lisp?

- De yngste aldersgruppene vil nok ikke kode i et programmeringsspråk. Der er visuelle miljøer som Scratch eller Turtle Art riktige valg. Ellers mener vi at valget av språk er underordnet behovet for at barna lærer å kode i det hele tatt - og at de opplever kreativitet, undring og mestring!

De vil ha med utropstegnet, for dette er viktig for begge.

Dugnad

- Er det noen konkrete planer for kurs?

- Den første møtet blir 2.april. Der vil vi ha konkrete foredrag om å lære kidsa koding, få høre om Digitutvalgets forslag om den digitale skolesekken og presentere eksisterende lokale aktører. I tillegg vil vi åpne diskusjon om blant annet dugnaden for å stifte en organisasjon av modell av www.code.org, og ønsker om fokus på de neste møtene. På dette møtet blir også Kodeklubben lansert, og de vil starte kurs ganske umiddelbart.

- Frivillige kursholdere, engasjerte fagfolk, foreldre og representanter for myndighetene dukker opp. På dette møtet finner vi hverandre, og ser hvordan vi kan samarbeide fremover. Det blir en blanding av korte foredrag og arbeidsgrupper.

- Men dette er bare starten. De senere møtene vil være mye mer konkrete på de enkelte kursoppleggene, og hva du kan gjøre med barna hjemme.

- Har noen snakket med Utdanningsdirektoratet?

- Vi har snakket med dem og andre deler av myndighetsapparatet, for eksempel Senter for Ikt i utdanningen. Vi skal snakke med flere i dagene som kommer. Dette er høyaktuelt for flere deler av stat, fylke, og kommune, sier Waterhouse.

Overklar

- Men hva synes kidsa?

- Min egen sønn på 12 synes det er kjempegøy å kunne programmere plugins til Minecraft, svarer Sommerfeldt.

- De aller fleste jeg snakker med er overklare for å lære om og eksperimentere med teknologien. Når de opplever å gå fra å være bruker til produsent eller utvikler så skjer det noen fantastiske koblinger i hodet om hva som er mulig å få til, svarer Waterhouse.

- Ble dere overrasket over responsen?

- Å starte dette initiativet var som å åpne en demning, forteller Sommerfeldt.

- Folk meldte seg fort på. Bedrifter tok kontakt og tilbød sponsing av lokaler. Diskusjonen begynte å gå i forumene med en gang. Og IKT-Norge tok kontakt etter en dag. Jeg fikk så mange inntrykk den uken at det var som å prøve å drikke av en brannslange!

- Timingen var perfekt, for faggruppens intensjon var helt på linje med Digitutvalgets nylige anbefaling til FAD om ikt som fag i skolen. Dermed matchet vårt nettverk av frivillige og Ikt-Norge hverandre umiddelbart. Og folk fant hverandre i forumene på tvers av landet.

- Etter hvert forsto vi at det ikke bare er behov for å holde enkeltkurs, men å starte et verdinettverk med lokale kurs og møteplasser, og etablere et samarbeid på tvers av landet i form av et nettsted. Vi har nå 225 medlemmer og to hovedmiljøer allerede i Oslo og Bergen. Vår ledestjerne er hva de har gjort i www.code.org i USA. Men folka på meetup-en i Oslo skal få oppleve spennende foredrag og workshops for voksne og barn. Og vi ønsker å holde egne kurs.