Nye muligheter med Obama

Allerede gjennom de første dagene som president har Obama tatt et meget ambisiøst grep om en rekke områder: Midtøsten-konflikten, klimapolitikken, finansielle krisepakker og tiltak for massiv reduksjon av arbeidsledighet på sikt. Med dagens utfordringer bør en ha et nøkternt forhold til hvor sterkt og hvor raskt endringer vil komme.

For norske bedrifter kan det likevel lønne seg å holde seg godt orientert for å kunne kapitalisere på nye muligheter.

Det er lansert en rekke initiativ overfor små og mellomstore bedrifter i USA. Også norske selskaper som etablerer seg i USA kan direkte, eller indirekte gjennom sine partnere, oppnå gevinster på sikt. Hele 99 prosent av arbeidsstyrken i USA er ansatte i små selskap, 25,8 millioner i antall.

Skatt

Skattefordeler er planlagt for å få etablert nye selskaper. Spesielt gjelder dette reduksjon i skatteleggingen av helseforsikring og andre fordeler ansatte har av helseordninger etablert av selskapene. I tillegg skal kostnadene for bedriftene reduseres og tilgangen til slike tjenester økes.

Kapitalgevinster i små selskaper skal bli mer gunstig. Spesielt gjelder dette nye selskaper. Problemer med mulig dobbelbeskatning skal ses på. Videre foreligger det planer om å øke lånemulighetene. Lån skal rettes mot oppstartsfinansiering i tillegg til langsiktig lånefinansiering. Nye låneordninger skal supplere tradisjonelle kanaler. Tilsvarende har vi i Norge risikolån og skattefunn som Innovasjon Norge administrerer. Spesielt på risikolån er det i Norge gitt økt støtte i 2009. Denne typen lånefinansiering har hittil vært forbeholdt selskaper med grei omsetning. Ordninger som gir lån helt fra oppstartfasen vil gi ny hjelp.

Antall inkubatorer skal økes. Både private og nasjonale initiativ vil styrkes. Som i Norge er det her snakk om inkubatorer der det gis etableringsstøtte, hjelp til utvikling av forretningsplaner og fysisk kontorinfrastruktur, med deling og tilgang til viktige ressurser.

Forskning

For selskaper i high-tech bransjen har Obama planer om doble den føderale finansieringen av grunnleggende forskning, utvikling av alternative energikilder og økt bredbåndsdekning. Lette i skattebyrden kan særlig være aktuelt for selskap som produserer høy innovasjon og sikre jobber.

Som i Norge er det også planer å støtte kvinnedominerte selskap. I dag er 25 prosent av småselskapene majoritetseid av kvinner. Kun fire prosent av disse igjen har finansiell støtte fra "Venture Capital"-selskaper. Dette er en ubalanse som skal rettes noe opp. Tilsvarende er det også ubalanse i støtten til minoriteter. Av totalt 250 milliarder dollar i årlige VC-investeringer er det kun en prosent som går til de 4,4 millioner selskaper som er eid av personer med minoritetsbakgrunn. Her kan det også ligge muligheter for norske selskap.

Som i Norge er det også signalisert økt satsing på distriktsetableringer. For selskaper som etablerer seg i såkalte "rural areas" kan det gis større skattelettelser. Disse og flere ordninger er på trappene. For amerikanske selskaper kan dette bety bedre lønnsomhet eller i det minste overlevelse. For norske selskaper kan det åpne for lavere inngangsterskel til USA som marked. Det gjenstår nå å se hvor raskt slike tiltak vil ha på etablering av nye selskaper i USA.

Jone Smedsvig