Under jorden med Ergogroup

Ergogroups fjellanlegg på Gjøvik er større enn en fotballbane. Her finnes 3500 servere og annet utstyr som tjener ulike kunder. Noen meter under datahallen ligger Gjøviks ishockeyhall (fjellhallen).

- Vi startet nylig opp en utvidelse. En ny hall er under bygging og vi regner med at 1300 nye kvadratmeter skal stå ferdig i juni 2009, sier Håkon Iversøn ved Ergogroup på Gjøvik.

Iversøn har fått i oppdrag å vise HPs Britt Aas Fidjestøl, Ergogroups kommunikasjonsdirektør Hilde Solegaard og Computerworlds utsendte rundt i anlegget. At HP er med på turen er ingen tilfeldighet.

SE BILDENE FRA FJELLHALLEN HER

- Vi har standardisert på bladservere fra HP med strømsparende disker og minne. Ved hjelp av virtualiseringsløsninger skal vi konsolidere vår serverpark betydelig og vi streber selvfølgelig etter å utnytte maskinvaren maksimalt, sier Hilde M. Solegaard.

LES OGSÅ: Det virtuelle dilemmaet

Men inne i fjellet hvor datasenteret ligger er det fortsatt store mengder utstyr fra både Sun, IBM og Dell.

- Vi er ikke religiøse, men ønsker å standardisere så langt det er hensiktsmessig, sier Håkon Iversøn.

Sparer strøm

Grønn it er vinden. I alle fall når det gjelder å redusere strømforbruk, og dermed i samme slengen redusere kostnadene. Men da Fjellhallen på Gjøvik ble etablert i 1993, av Postens datasentral i samarbeid Gjøvik olympiske anlegg, stod allerede strømsparing på dagsorden.

- Helt siden starten har vann fra Hunnselva blitt brukt til kjøling av datasenteret. I tillegg gir fjellet en jevn temperatur året rundt, sier Iversøn.

Hele 220.000 liter pumpes inn i kjølesystemet døgnet rundt – hele året. Datahallen har i dag et strømforbruk på 15 millioner kwh per år. Ifølge Ergo sparer elvevannet selskapet for rundt fem millioner kwh i året – tilsvarende mellom tre og fire millioner kroner, avhengig av prisen på strøm.

LES OGSÅ: Norske it-sjefer blåser i grønn it

Ergogroup er dessuten i dialog med Gjøvik kommune om hva man kan gjøre med vannet som går ut av systemet. I dag holder dette vannet 1 til 2 grader høyere temperatur enn vannet som går inn. Returvannet går imidlertid rett ut i elven igjen, for så å renne ut i Mjøsa.

- Om vi kunne nyttiggjøre oss av disse gradene ville det vært flott. Vi er i en dialog med kommunen for å se på mulighetene, sier Iversøn.

SE BILDENE FRA FJELLHALLEN HER