LEDER | Arbeidsliv
Mange KI-bekker små, blir en stor KI-å
KI bidrar til redusert rekruttering av juniorkodere. Det er et godt bilde på hva vi kan forvente i andre sektorer i arbeidslivet.
KI kommer til å forandre mye. Ingen tvil om det. Men som med alle store teknologihopp, er det vanskelig å forutsi akkurat hvordan. Og ingen hopp har trolig vært større enn det vi nå står foran med en stadig mer ekspanderende og anvendelig kunstig intelligens.
Det mest nærliggende å kontemplere litt over, og som mange gjør, er hvordan KI vil påvirke arbeidslivet. Vil arbeidsplasser forsvinne? Sannsynligvis, men hvor mange? Og i hvilken grad vil vi greie å sysselsette overskuddet av arbeidskraft i andre oppgaver som KI ikke egner seg til?
Dette er spørsmål vi må håndtere i fart, men vi ser allerede utslag vi må adressere. Og vi ser det i den sektoren som til nå har blitt mest påvirker av KI – det vil si innen koding og utvikling.
Denne uken slapp Mark Russinovich og Scott Hanselman fra Microsoft en rapport hvor de advarer om at KI-drevne kodeassistenter ser ut til å legge en betydelig brems på ansettelsen av juniorutviklere. Mekanismen er slik: KI-baserte kodeassistenter gir seniorutviklere et løft som mangedobler produktiviteten. Samtidig blir de et hinder for juniorer som mangler kunnskapen som trengs for å styre, verifisere og integrere KI-generert kode. Juniorer blir dermed dyrere å ha i kosten, rett og slett fordi produktivitetsdifferansen mellom seniorer og juniorer har blitt betydelig større enn tidligere.
Den umiddelbare konsekvensen er at seniorkompetanse blir mer etterspurt, men på lengre sikt er det åpenbart et stort problem at det blir færre til å fylle kompetansehullet når seniorene forsvinner ut.
Russinovich og Hanselman konkluderer: «Uten ansettelse av utviklere tidlig i karrieren vil yrkets talenttilfang kollapse, og organisasjoner vil stå overfor en fremtid uten neste generasjon erfarne ingeniører.»
Halve Norge kommer ikke plutselig til å bli erstattet autonome, hardtarbeidende KI-agenter.
Det er vanskelig å spå, og mest om fremtiden, men overstående illustrerer trolig godt utfordringene KI kommer til å skape i de fleste sektorer i arbeidsmarkedet. Halve Norge kommer ikke plutselig til å bli erstattet autonome, hardtarbeidende KI-agenter. Men mange små forrykninger, hvor funksjoner forsvinner og behov for ny kompetanse oppstår, vil samlet utgjøre en stor kraft og endring. Det vil det utvilsomt kreve fremsynte bedriftsledere, virksomhetsledere i offentlig sektor og politikere å håndtere.
Norske arbeidstagere har i flere år blitt advart om at fremtidens arbeidsmarked vil kreve livslang utdanning. Det blir ikke mindre sant med fremveksten av KI. Omstilling blir det neste tiårets omkved.