KOMMENTAR | Arild Haraldsen
Norge trenger en ny KI-strategi
Torgeir Micaelsen første oppgave som ny digitaliseringsminister, må være å lage en helt ny KI-strategi.
Arild Haraldsen
Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit).
Offentlig sektor har nærmest fått et påbud gjennom digitaliseringsstrategien om å bruke KI. Bruken øker, men det er ikke mulig å spore gevinster fra denne bruken. Samtidig faller tilliten til KI - særlig blant de unge.
Avtroppende digitaliseringsminister Karianne Tung har selv sagt at KI-strategien nå må gå fra eksperimentering til systematisk bruk.
Hvilken verdi gir KI?
En rapport fra Menon fant at KI kan fjerne 155 000 overflødige årsverk i norsk offentlig sektor. Den har fått kraftig faglig motbør: Det er uheldig at ukritisk bruk av tall laget av KI (!), skal legge premissene for fremtidens norske KI-politikk, sier tre forskere.
Debatten dreier seg mer om hvor utbredt bruken av KI er, enn hvilken verdi bruken gir. Det selvfølgelige spørsmålet om hva KI skal løse og hvilken verdi det gir, blir helt fraværende. Om ikke politisk ledelse slutter å spørre hvor mange som bruker KI, og heller begynner å kreve svar på hva samfunnet får igjen for det, risikerer vi at KI blir norgeshistoriens mest kostbare investering, sier Computas.
Målinger av gevinster av KI går mest på individnivå, og tar ikke høyde for de kostnadsøkninger som nå kommer i form av høyere lisenskostnader som følge av de enorme investeringene som tech-selskapene har hatt.
Inga Strümke har pekt på at gevinster på organisasjonsnivå, stort sett ikke blir målt, og der de måles, ligger de rundt null. Det finnes ennå ingen troverdig evidens som underbygger at KI-agenter gjør organisasjoner mer effektive, skriver hun.
Det er ikke rart det er slik: Bruk av KI på organisasjonsnivå krever en mye større innsats i form av kompetanseoppbygging på tvers, og en infrastruktur som gjør det mulig å ta i bruk KI tverrsektorielt og i stor skala. KI-teknologien er heller ikke i dag moden nok til å gjennomføre større endringer i arbeidsprosesser og tjenester.
Fra KI-strategi til samfunnsverdi
Finansbyråden i Oslo, Hallstein Bjercke, tok høyde for disse utfordringene i sitt innledningsforedrag på GoforIT-konferansen:
Det viktigste er å forstå hvilket problem KI skal løse, ikke hva KI er. En må derfor starte med tverrfaglig og tverrsektoriell kompetanseoppbygging
Deretter må en bygge en felles kompetanseplattform på tvers av tjenesteområdene som kan gi råd, utvikle metodikk, støtte prosjekter og hjelpe etatene med å ta teknologien i bruk på en ansvarlig måte
Risikoen ved å ta i bruk KI er ikke bare teknisk, men i høyeste grad også organisatorisk og juridisk. Da må ansvar og beslutningsmyndighet bli tydelig plassert
God styring må ikke hemme, men fremme innovasjon. De mest vellykkede organisasjonene de neste årene er ikke nødvendigvis de som eksperimenterer mest, men de som klarer å kombinere høy innovasjonstakt med god styring, sa finansbyråden
Digital suverenitet handler om å identifisere hvilket handlingsrom kommunen har. Derfor må denne debatten ikke bare være forbeholdt teknologene, men også involvere de som arbeider for å sikre gode tjenester, ansvarlig ressursbruk og demokratisk kontroll i kommunene
Dette er en god oppskrift for å starte KI-prosjekter i kommunal sektor.
Men det er de færreste kommunene som har de ressursene som Oslo kommune, til å gjøre dette. For hva er situasjonen med bruk av KI i kommunene i dag? Faktum er at kommunesektoren er selve akilleshælen i regjeringens KI-strategi.
Situasjonen i kommune-Norge
Kommunesektoren er i økonomisk krise. Da er det lett å ty til KI for å effektivisere driften. Men det kan gi uheldige utslag. Noen enkelttilfeller er kjente:
Da Tromsø brukte KI til å utarbeide et saks- og kunnskapsgrunnlag for en ny barnehage- og skolestruktur, brukte KI-modellen kilder som ikke eksisterer
Da Aurskog‑Høland brukte en språkmodell for å spare tid i opprydningen av feilfakturering av vannavgift, førte det til flere barn feilaktig fikk tilsendt brev med krav om å betale vannavgift
KI kan være et effektivt verktøy brukt på rett måte, men kan ikke fullt ut erstatte det faglige skjønnet som trengs i forvaltningen, viser en rapport.
Når Torgeir Micaelsen møter sitt nye departement, vil han derfor bli kjent med at departementet har mottatt tunge juridiske innvendinger både fra Datatilsynet og eksterne juridiske miljøer om bruken av KI i kommunal sektor:
Datatilsynet peker på at KI‑bruk i forvaltningen genererer feil lovtolkning, uforholdsmessig lange og komplekse klager og svekket etterprøvbarhet
Institutt for offentlig rett sier at dagens bruk av KI i offentlig sektor, særlig i kommunene, mangler rettslig avklaring, bryter med grunnleggende krav til begrunnelse, innsyn og kontroll, og utgjør en betydelig rettsikkerhetsrisiko
Forvaltningsloven sier at full automatisering i kommunal sektor ikke har rettslig hjemmel i dag
Bruk av KI kan ikke skje på bekostning av rettssikkerhet eller innbyggernes personvern. Da er kostnaden redusert tillit – en kapital vi ikke har råd til å miste.
Hva er svaret? Mer og bedre regulering?
GoforIT-formatet gir mulighet til å diskutere ideer og problemstillinger med deltagerne. Jeg fikk testet en:
Regulering og innovasjon
Vi har i dag kostnadsfri bruk av mobildata innenfor EU/EØS-området. Brukerne kan ringe og bruke data til samme pris som hjemme. Dette har ført til større utbredelse av smarttelefoner i Europa, økt bruk av mobilt internett og trukket nye brukere inn i markedet.
Hvem kan vi takke det for? Telenor? Nei. Vi kan takke politiske myndigheter og EUs regulering av mobilmarkedet. Teknologibedriftene hadde ikke klart å få til den samme markedsutbredelse og innovasjonseffekt.
Det er forskjell på å fjerne prisbarrierer i et modent marked som mobiltelefoni var i 2017, og å forsøke å begrense utbredelsen av en umoden teknologi.
Kan ikke denne modellen brukes også når det gjelder KI-regulering?
Nei, det er forskjell på å fjerne prisbarrierer i et modent marked som mobiltelefoni var i 2017, og å forsøke å begrense utbredelsen av en umoden teknologi, som ikke har noen standarder, medfører høy risiko ved bruk og har uforutsigbare samfunnseffekter.
I tillegg er det forskjell på å regulere et marked og å regulere en teknologi.
En strengere regulering vil derfor redusere innovasjonen og bruken av KI, uten dermed bidra til mer sikker bruk av KI.
Så hva gjør vi da?
Norge som krevende kunde
Diskusjonene førte til en ny tanke: Hva om Norge kunne posisjonere seg som en «krevende, men attraktiv, kunde» innen områder med stor strategisk verdi og hvor vi har høy kompetanse?
Strategien «krevende kunde» er å opptre som en krevende, kompetent og profesjonell kunde overfor sine leverandører – for å få bedre kvalitet, lavere risiko, mer innovasjon og sterkere styring av leveranseprosessene.
Dette er ikke noe nytt. Det slik vi fikk en sterk posisjon innen oljeindustrien.
De segmentene vi bør fokusere på er:
Energi og klima‑KI - effektivisering av kraft – og distribusjonssystemer, optimalisering av kraftforbruket, omlegging til fornybar energi
Helse‑KI - KI brukt i diagnostikk, beslutningsstøtte, pasientforløp med vekt på tung etikk og personvern
Velferds‑KI - velferdstjenester fra NAV og kommunale tjenester med rettssikkerhet som premiss
Dette kombinerer bruk av KI der vi i utgangspunktet har sterke miljøer med store samfunnsmessige utfordringer,
Fra passiv til aktiv KI-strategi
Karianne Tungs KI-politikk var bred, lite målrettet og preget av prøving og feiling.
Inga Strümke har spissformulert det til å «importere teknologi fra utlandet og vente på at EU tar vanskelige politiske valg».
Men den var også passiv, lite næringsrettet og manglet en klar politisk og samfunnsmessig retning.
Liv Dingsør i Digital Norway mener den nye digitaliseringsministeren må finne en balanse mellom avhengigheten av utenlandske teknologiselskaper og ønsket om større nasjonalt handlingsrom.
Det er nettopp det mitt forslag til ny strategi søker å gjøre: Vi må på den ene side ikke bygge en digital suverenitet som utestenger oss fra innovasjon. På den annen side må vår konkurransekraft ligge i å få kontroll over datamodellene og kritisk infrastruktur.
Det er essensen i en ny KI-strategi.
Kjør debatt!
