AI: Mange nordmenn tror de kan ha blitt påvirket av teknologi ved valget. Illustrasjonsfoto av Stortinget i Oslo.

AI kan ha påvirket én av fem nordmenn under årets valg

Det viser en fersk undersøkelse fra Respons Analyse.

Publisert Sist oppdatert

 Mer en av fem norske velgere (21 prosent) mener AI-basert markedsføring kan ha påvirket deres stemmegivning, mens hele 38 prosent er usikre på om de har blitt påvirket av denne teknologien.

– Teknologiske fremskritt, spesielt innen kunstig intelligens kan potensielt ha store konsekvenser for vår demokratiske prosess og individets rettigheter, sier Anne Gretteberg Meyer, leder av Respons Analyse i en pressemelding. 

Undersøkelsen gir indikasjoner på at AI har hatt en betydelig påvirkning på norske velgeres beslutninger under årets valg, og den store andelen usikkerhet gir et innblikk i den potensielt skjulte påvirkningen avanserte algoritmer og dataanalyse kan ha.

Flere menn enn kvinner

Om analysen

Utvalget er landsrepresentativt og trukket tilfeldig fra Respons Analyses webpanel – Responspanelet. Spørreundersøkelsen ble gjennomført via en webundersøkelse. Det var totalt 1175 respondenter (591 kvinner og 584 menn), fra 18 til 90 år.

Syv av ti nordmenn mener bruk av kunstig intelligens i markedsføring og søkemotorer kan føre til økt politisk polarisering ved å skape «informasjonsbobler» som forsterker folks eksisterende overbevisninger. Dette synet deles spesielt sterkt av menn med 75 prosent av dem som er enige, sammenlignet med 66 prosent av kvinnene.

- At så mange mennesker er usikre på om de har blitt påvirket av kunstig intelligens under valget viser potensialet for skjult påvirkning gjennom avanserte algoritmer og dataanalyse, sier sikkerhetsekspert i Check Point, Erling Schackt. 

Trussel for personvernet

En annen bekymring som kommer fram i undersøkelsen er den økte trusselen mot personvern fra automatiserte overvåkningssystemer basert på AI. Hele 64 prosent av respondentene er enige i at AI-baserte overvåkningssystemer utgjør en betydelig trussel mot personvernet.

Regulering av AI er allerede på agendaen hos EU, som jobber med AI Act. Eu-parlamentsmedlem Svenja Hahn uttalte i august til Computerworld at AI Act vil påvirke hvordan AI brukes på viktige samfunnsområder som  i helsevesen, fengsler og domstoler, der det utvilsomt er behov for godt personvern. I mai var EU etter to år med forhandlinger klare for neste steg med AI Act. GDPR har vært i kraft siden 2018. 

 – Selv om GDPR ble implementert nettopp for å styrke personvernet, ser vi nå at kunstig intelligens utfordrer dette prinsippet. Vi må være oppmerksomme på balansen mellom sikkerhet og personvern når vi tar i bruk AI i overvåkningssystemer, advarer Schackt.