KOMMENTAR | Arild Haraldsen
KI endrer maktforholdene i samfunnet
Norske bedrifter mangler planer for å møte nye digitale trusler, og bruker KI uten etablerte retningslinjer. Dette påvirker ikke bare sikkerheten til den enkelte bedrift, men den samlede digitale sikkerhet og beredskap i Norge.
Publisert
Sist oppdatert
Arild Haraldsen
Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit).
Det viser rapporten Makt og teknologi som ble lagt frem under en ledersamling i regi av Dagens Næringsliv og NHHs Executive i forrige uke. En annen undersøkelse fra TEK Norge viser at Norge ligger på en suveren sisteplass blant de nordiske landene når det gjelder cybersikkerhet.
Norske bedrifter er derfor verken beredt eller forberedt på de nye utfordringene vi står overfor.
Hva er årsaken? Har vårt nasjonale fortrinn – tillit – ført til at norske bedrifter er blitt for naive? Fører sektoriseringen til manglende samordning og samarbeid på tvers?
Eller står en overfor et mer grunnleggende problem: Manglende forståelse for at den teknologiske utvikling og de nye geopolitiske endringene ikke bare representerer digitale trusler, men også fører til grunnleggende maktforskyvning i samfunnet.
Teknologi forskyver makt
Leder for Senter for geopolitikk i Nupi, Ole Jacob Sending, ga en svært interessant analyse av dette temaet. Hans utgangspunkt var at teknologi alltid har endret samfunnet, ikke bare ved å bidra til økt økonomisk vekst, men også til å endre maktfordelingen mellom stater, marked og samfunn.
Teknologiutviklingen har ført til nye maktstrukturer. Den som kontrollerer dataene har både en innsynsmakt, kunnskap om andre aktørers handlinger og sårbarheter, og en avskjæringsmakt, evne til å stanse transaksjoner eller tjenester som andre er avhengig av.
Vi vet alle hvordan dette utøves i det daglige. Stater med kontroll over kritiske punkter kan styre andres tilgang til data, og firmaer som kontrollerer infrastruktur som andre stater eller firmaer er avhengig av, kan stenge tilgangen.
Denne maktforskyvningen endrer også inntektsfordelingen nasjonalt og globalt.
IMF (Det internasjonale pengefondet) har pekt på at staters skattegrunnlag svekkes som følge av KI-utviklingen. Skatt på inntekt reduseres, og kan ikke kompenseres med skatt på kapital. Inntektsstrømmene havner i stedet hos de firmaene og landene som produserer KI. Dette reduserer nasjonalstatens handlingsrom og utfordrer deres legitimitet. Det er særlig land som må kjøpe teknologi fra utenlandske aktører, som blir rammet av dette.
Det etableres dermed et avhengighetsforhold til eksterne aktører (private aktører og andre land). Konsekvensen blir en forskyvning av kunnskaps- og innovasjonskraft. Vi kan nok beholde innovasjonskraften, men verdien (og pengestrømmene) av den innovasjonskraften går ut av landet.
Territoriet som avgrensning av makt, spiller ikke lenger en avgjørende rolle. Den tradisjonelle forestillingen om staten som samfunnets suverene maktutøver, utfordres.
I sum betyr dette at et lite land som Norge, ikke lenger har full suverenitet med sin avhengighet til kompliserte forsyningskjeder, konkurrerende verdikjeder og USA og Kinas suverenitetsambisjoner.
Sendings budskap er at vi som et lite land i verden må kunne håndtere avhengighet og samtidig bevare demokratisk kontroll. Det er en politisk utfordring.
Dette er en god og treffsikker analyse. Men den bør utvides noe.
Trumps Amerika
Globaliseringen (den internasjonale arbeidsfordelingen) og den internasjonale regelstyrte verdensorden som oppsto etter 2. verdenskrig, har tjent oss alle godt. Bortsett fra USA.
USA er det landet i verden som i minst grad har klart å tilpasse seg denne strukturen. Det Trump gjør er derfor å gå tilbake til 1600-tallets merkantilistiske tenkning. Han setter i verk tiltak for å flytte industriproduksjonen tilbake til USA, gjør alt for å bli en dominerende aktør i den nye tjenesteøkonomien, og - i likhet med kolonimaktene på 16-1700-tallet - ønsker å legge beslag på de råvarene som er nødvendige for å skape den nye økonomien, blant annet sjeldne mineraler.
En parallell her er den industrielle revolusjon. Dampmaskinen, jernbanene, elektrisiteten etc., skapte ikke bare et mer innovativt og produktivt samfunn med større økonomisk vekst enn tidligere. Det endret også de grunnleggende rammebetingelsene for innovasjon og investeringer. En fikk en helt annen arbeidsdeling og økonomisk modell, og tilgang på råvarer og kapital ble avgjørende for den videre vekst.
KI krever datasentre. Datasentre krever strøm. Strøm krever en effektiv energi-infrastruktur. Alt dette krever betydelig kapital.
Både den industrielle revolusjon og dagens teknologiutvikling er derfor drevet frem av samspillet mellom teknologi, energi, råvarer og kapital. Disse elementene er gjensidig avhengige: KI krever datasentre. Datasentre krever strøm. Strøm krever en effektiv energi-infrastruktur. Alt dette krever betydelig kapital.
Debatten om nasjonal styring, kontroll og verdiskapning dreier seg derfor ikke om teknologi alene, men om datasentre, kraftoverskudd, batterifabrikker og mineralutvinning.
Teknologiutviklingen har også ringvirkninger som berører den globale økonomien:
Kapitalens betydning
USAs statsgjeld er nå historisk høy.
Den vil fortsette å vokse som følge av de enorme lånefinansierte investeringene som er nødvendig for KI-selskapene. Mens KI-selskaper er drivkraften i den amerikanske økonomien, er de samtidig også en viktig årsak til at statsgjelden øker. KI-investeringene utgjør i dag ca 2 prosent av BNP i USA, men ventes å stige kraftig i årene fremover.
Dette har ikke bare betydning for USA. Sprekker dette, får det konsekvenser også for økonomien i Norge. Mens Trump ønsker å beskytte seg fra globaliseringens konsekvenser, vil KI og statsgjelden i USA ha globale konsekvenser.
Her ser vi likhetene mellom den industrielle revolusjon og dagens situasjon. Den industrielle revolusjon krevde store investeringer i fabrikker, jernbaner og annen infrastruktur. Dagens omstilling vil kreve omfattende investeringer i kraftproduksjon, strømnett, batterifabrikker, datasentre og digital infrastruktur. De landene som klarer å kombinere tilgang på kapital med energi, teknologi og råvarer, vil ha de beste forutsetningene for å skape vekst og verdiskaping.
Men når denne verden ikke lenger er regelstyrt, men basert på de største landenes egen makt, drevet frem av merkantilistiske prinsipper (eierskap til råvarene), blir utfordringen som Sending presenterer – hvordan Norge skal balansere suverenitet samtidig som en har demokratisk kontroll, - enda vanskeligere å løse.
Men ringvirkningene på de politiske utfordringene stopper ikke der:
Ringvirkninger av bruk av KI
De makroøkonomiske perspektivene henger også sammen med de mikroøkonomiske endringene. Det ser vi ved bruk av KI i forsikringsbransjen.
Forsikringsbransjen har til nå vært generisk og almen, men utvikler seg til å bli mer finmasket og personrettet. Det har sammenheng både med klimaendringene og det potensialet som ligger i bruk av KI.
Forsikringsselskapene bruker nå KI til å avdekke risikofaktorene på en helt annen måte enn tidligere, fra å lage grove risikoklasser til svært detaljerte risikobilder.
Klimaendringer endrer leveforholdene på kloden; enkelte steder vil bli ubeboelige på grunn av varme eller fare for naturkatastrofer i form av jordskred, flom og så videre. Forsikringsselskapene bruker nå KI til å avdekke risikofaktorene på en helt annen måte enn tidligere, fra å lage grove risikoklasser til svært detaljerte risikobilder.
Målet er å beregne hvilke kunder, bygninger og områder som får høyere eller lavere risiko som følge av klimaendringer. KI-baserte fremtidsmodeller brukes til å anslå framtidige, og ikke historiske, tap, Det gir et mer detaljert bilde enn tradisjonelle aktuarberegninger.
En beveger seg derfor fra solidarisk risikodeling til individuell risikoprising.
Dette er nødvendig av hensyn til selskapenes inntjening. Men det utgjør også en viktig politisk samfunnsutfordring: Prisingen for enkelte husholdninger eller geografiske områder kan bli så høy at det oppstår et samfunnsproblem. Det forsterker skjevfordelingen i samfunnet og globalt.
Hva gjør politikerne da?
Øyeblikkets tyranni
Den dagsaktuelle politiske agenda vil alltid styre politikernes veivalg fremfor å be dem tenke dypt, bredt og langsiktig.
Derfor skulle politikerne ha møteplikt på slike seminarer som DN og NHH arrangerer.
