Nav-direktør Hans Christian Holte – knust av systemet

Tirsdagens hendelser må være en av de mest selsomme i forvaltningens historie. Nav-sjefen ble bedt om å gå på dagen som følge av en rapport fra Riksrevisjonen. Der peker Riksrevisjonen på at et av Navs IKT-systemer som forvalter 475 milliarder kroner manglet loggføringer. Det har som konsekvens at Riksrevisjonen må tar forbehold om godkjennelse av Navs regnskap for 2024.

I pressemeldingen fra departementet går det frem at Nav tidligere hadde opplyst at alle loggføringer var aktivert frem til mars i år. Da Nav oppdaget at dette allikevel ikke var gjort, kom de tilbake til departementet i september med informasjon om at aktiveringen ble igangsatt i juni og september. Både Nav og departementet bekrefter at det er ingenting som tyder på at dette har ført til feil utbetalinger eller på annen måte fått konsekvenser for brukerne.

Riksrevisjonen har gitt karakteren «ikke tilfredsstillende» for denne hendelsen som er den mildeste formen for kritikk.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

LES OGSÅ:

• 

  Protester mot regjeringens samarbeid med Palantir

• 

  24SevenOffice fusjonerer og blir Finago

• 

  Solid vekst i faste inntekter for Cyviz i år

• 

  – Norge skal være ledende i ansvarlig og etisk KI

• 

  Slik kan kommunene få mer effekt for hver IT-krone

I pressemeldingen fra departementet står det kun én setning om den andre saken som Riksrevisjonen trakk frem, nemlig at Nav har betalt 2,3 milliarder kroner i stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler uten fakturakontroll. Riksrevisjonen betrakter dette som langt mer alvorlig enn manglende loggføring av databaser, og gir det karakteren «kritikkverdig». Nav har rammeavtale med 17 ortopediske verksteder som produserer disse hjelpemidlene. Det er altså ikke snakk om tilfeldige bedrifter.

Det er det derimot i den tredje rapporten Riksrevisjonen la frem samme dag, nemlig manglende kontroll med merverdiavgift. Dette får også karakteren «kritikkverdig». Dette er mer alvorlig da dette potensielt kan være resultatet av økonomisk kriminalitet. Interessant nok bruker Skatteetaten KI til å avdekke hvilke tilfeller på momsunndragelse som burde følges opp, uten at etaten har kapasitet til å gjøre nettopp det.

Nav-sjefen får altså sparken på grunn av feilinformasjon om den manglende internkontrollen. Begrunnelsen er ikke utbetalinger til dekning av ortopediske hjelpemidler som Riksrevisjonen anser som mer alvorlig. Og hvor Skatteetaten har en tilsvarende sak når det gjelder moms uten at det heller får konsekvenser for skattedirektøren.

I intervjuer etterpå trekker statsråden flere forhold:

Hun sier til NRK at «Det er fortsatt for lange saksbehandlingstider på en del av ytelsene. Det er et for komplisert regelverk, og det er heller ikke godt nok egnet for automatisering og digitalisering. Det er et behov for kontinuerlig arbeid med å fornye IKT -systemer». Hun kommer altså med helt andre begrunnelser enn det som står i departementets egen pressemelding

Hun bekrefter i et intervju med Altinget at avskjeden hadde et bredere bakteppe, ikke minst saken i sommer om merforbruk på arbeidsmarkedstiltak. Det er åpenbart at misnøyen med Holte har bygget seg opp over tid, og at hun nå fikk en grunn til å bli kvitt ham.

Hun går også lenger: «Jeg vil løfte utfordringene som er knyttet til Nav, og som vi skal jobbe videre med. Der det er behov for det, vil vi også gjøre endringer».

Dermed åpner hun låvedøren inn til en vurdering av om Nav-modellen fra 2006 er den rette.

Nav-reformen fra 2006

NAV-reformen fra 2006 slo sammen Aetat, Trygdeetaten og kommunale sosialtjenester til én felles forvaltning med mål om helhetlige brukerforløp og arbeidslinje. Reformen var ambisiøs, men flere svakheter ved reformen, så vel strukturelle, kulturelle og digitale, har blitt dokumentert i etterkant.

Reformen skapte en hybrid modell der statlige og kommunale oppgaver skulle fungere i en samlet styringslinje i én organisasjon. Det førte til uklarhet i ansvar, prioritering og styring, både sentralt og i kommunene.

Omstillingen krevde kulturendring fra tre ulike organisasjonskulturer. Evalueringer har pekt på at endringsledelse, opplæring og støtte til ansatte var utilstrekkelig, noe som ga lav tillit, usikkerhet og redusert effektivitet i første fase av etableringen.

Det viste seg derfor at modellen ikke ga den forventede effekt på oppfølging av utsatte grupper eller langtidsmottagere av sosialhjelp. Det ga heller ikke den helhetlige hjelp og bistand som var målsetningen med reformen.

I tillegg har samkjøring mellom tidligere etaters systemer viste seg å være krevende. Framdrift i digitale støttesystemer og felles IKT-prosesser har vært treg, med den konsekvens at saksbehandlingen og oppfølgingen av brukere, har vært lite effektiv.

Både Rattsø-utvalget og Bondevik 2-regjeringen gikk i 2004 i stedet inn å legge oppgavene til to etater for å begrense oppgavene og utfordringene. De mente også at etatene hver for seg måtte gjøre en intern ryddejobb før de ble slått sammen. Men i 2005 la Bondevik frem et forslag om én etat som ble vedtatt. Siden 2006 har derfor Nav eksistert slik vi kjenner det i dag. Reformen ble ansett gjennomført i 2011.

Nav er derfor en stor og kompleks organisasjon med et omfattende samfunnsoppdrag, hvor det er blitt avdekket store svakheter og avvik på en rekke områder gjennom årene.

Hans Christian Holte var den første Nav-direktøren som tok tak i dette ved etablere nye tverrfaglige enheter med brukernær tilknytning, og med forsterket samarbeid med interne og eksterne aktører. Han har vært en modig leder som har vist vei og tydelig retning i et ekstremt krevende terreng.

Lederrollen i staten: Kontroll vs innovasjon

Internkontroll i staten er viktig. Det er et viktig styringsinstrument for at tjenestene kan leveres med den ønskede kvalitet og effektivitet til de som skal ha disse tjenestene, og er dermed en viktig del av etatenes samfunnsansvar.

Kontroll er viktig, og en del av lederansvaret. Men det er også innovasjon og omstilling.

Innovasjon krever fleksibilitet, rom for eksperimentering, toleranse for usikkerhet og rask læring. Det er en utfordrende oppgave på den ene siden å ha stålkontroll på de interne rutinene, samtidig som etaten skal fornye seg. Offentlig innovasjon står høyt på agendaen fordi bedre tjenester, digitalisering og effektiv ressursbruk avhenger av omstillingsevne både i forhold til arbeidsprosesser og teknologibruk.

Balansegangen mellom kontroll på den ene side, og frihet og risikoaksept på den annen side, er krevende. Denne spenningen er en grunnleggende utfordring i i lederrollen i offentlige sektor. I privat sektor løses dette ved at ansvaret for «internkontroll» legges separat. Det er det sikkert gjort også i Nav, men at ansvaret uansett ligger hos topplederen. Svikter dette går ansvarlige for internkontrollen, ikke topplederen.

Holte hadde ikke gått av hvis  han hadde vært toppsjef i en privat bedrift. Det er også verdt å nevne at daværende Nav-sjef Sigrun Vågeng, ikke måtte gå pga. EØS-skandalen i 2019, som åpenbart var langt mer alvorlig enn det Hans Christian Holte nå må gå på.

Magne Lærø skriver i Dagens Perspektiv: «Når gode ledere ofres på kontrollsamfunnets alter, fordi en statsråd må vise handlekraft i møte med en opposisjon som sikler etter å kunne angripe, er det et nederlag både for politikere og forvaltningen».

Vi må ha tillit til at velferdssystemet forvaltes på best mulig måte, og at den som leder det tar det ansvar det krever. Men vi må også at ha tillit til at den politiske ledelse forstår de utfordringene etaten står overfor og hvilke utfordringer og spennvidde som ligger i lederrollen.

Forvaltningens utfordring

Nyheten om Hans Christian Holtes avgang «sprakk» - hvis det er det rette ordet – da helseministeren Jan Christian Vestre stod på scenen under det store e-helsekonferansen, EHIN. Med stor entusiasme og engasjement sa han at fornyelse og innovasjon i helsesektoren, er helt nødvendig, og ga følgende oppfordring til helselederne: «Alt er mulig. Tenk stort. Push grenser».

Timingen kunne ikke vært dårligere.