Videokamera med Blu-ray-brenner – er det et fornuftig valg? Hitachi mener det og har lansert verdens angivelig første Blu-ray-videokamera. Dermed opprettholder Hitachi sin posisjon som pioner – selskapet var også tidlig ute med dvd-baserte videokameraer for en del år siden.

Hitachi kunngjorde høsten 2006 at firmaet var i ferd med å utvikle et Blu-ray-basert videokamera. På det tidspunktet eksisterte verken 8-cm Blu-ray-plater eller brennere for slike plater. Utviklingsarbeidet var ventet å ville ta opptil to år. Bare vel ett år etterpå er Blu-ray-kameraet en realitet.

Egentlig er det snakk om to modeller, Hitachi DZ-BD7HE og DZ-BD7E. Versjonen med H i navnet har innebygd 30 GB harddisk i tillegg til Blu-ray-brenner. På disken får man plass til fire timers opptak i beste kvalitet. På Blu-ray-platen får man én times opptak i beste kvalitet.

Man kan også ta opp direkte på dvd-plate i sd-kvalitet med 720 x 576 punkters oppløsning, eller konvertere hd-opptak direkte fra disken til dvd-plate i sd-format.

Kameraet benytter altså 8-cm Blu-ray-plater, som i skrivende stund er vanskelig å oppdrive. Generelt er Blu-ray-plater foreløpig ganske dyre. Vanlige skrivbare utgaver på 12 cm finner vi fra rundt 140 kroner og oppover per plate.

Den eneste varianten på 8-cm vi hadde tilgang til under testingen, var en medfølgende BD-RE-plate fra Maxell. Dette er en overskrivbar Blu-ray-plate. Kapasiteten er på 7,5 GB, som gir plass til opptil 60 minutters opptak i beste kvalitet.

Egen kodek

Hitachi-kameraet tar opp video i MPEG-4-format med AVC/H.264-kodeken, med tilpasninger fra Hitachis side. Dessverre er opptakene ikke kompatible med AVCHD-standarden, og man kan ikke regne med å få redigert dem med AVCHD-kompatibel programvare.

Vi har prøvekjørte videokameraet under forhold litt utenfor vår kontroll, så vi velger å la være å gi karakter. Her er våre erfaringer:

I forbrukersjiktet må Hitachi DZ-BD7HE sies å være i mellomklassen når det gjelder størrelse og vekt. Med en lengde på 166 mm, høyde på 87 mm og bredde på 83 mm er det på ingen måte et videokamera som forsvinner i hånden. Det er heller ingen direkte lettvekter, med en vekt på 630 gram netto og 714 gram med batteri, bærerem og Blu-ray-plate.

Betjeningen er stort sett grei. På toppen har man zoomknapp og utløserknapp for stillbilder. På baksiden finner man av/på/modusvelger-bryter bygd rundt knappen for å starte og stoppe videoopptak, samt velger for video eller stillbilde. Sistnevnte krever at man har satt inn et sd-kort på undersiden av kameraet – en upraktisk plassering hvis kameraet står på stativ.

Man kan gjøre enkel videoredigering direkte i kameraet – slette opptak, dele dem opp og kombinere dem med andre, legge inn ut- og inntoning og opprette avspillingsliste. Disse funksjonene får man tilgang til når man trykker på en knapp bak lcd-skjermen merket «Disc navigation».

Her finner man også en knapp for dubbing, det vil si å kopiere opptak over fra harddisken til en Blu-ray-plate (krever at strømforsyningsenheten er tilkoblet), samt en Quick Start-knapp. Når den er inntrykt, lyser et blått lys som viser at kameraet er i beredskapsmodus, klart til opptak på cirka ett sekund. En nyttig funksjon, for videokameraer med disk- og/eller optisk platelagring trenger noe tid før de blir opptaksklare.

Når man slår ut den vridbare lcd-skjermen, åpenbarer det seg ytterligere sju knapper – samt en reset-knapp. På rammen av lcd-skjermen finner man menyknapper samt en minijoystick for å betjene menyvalgene. Joysticken styrer også manuell fokus og eksponeringsjustering, men dessverre får man ikke låst eksponeringen eller styrt blender og lukkertid manuelt.

Moderat bildekvalitet

Vi studerte opptakene på en 42-tommers Pioneer-skjerm av høy kvalitet og konkluderer med at bildekvaliteten hos andre hd-videokameraer har imponert oss mer. Dessuten gjør ikke den elektroniske bildestabilisatoren noen særlig god jobb.

MPEG-4-video er kraftig komprimert, det synes godt på sideveis bevegelser i videobildet. Dessuten er Hitach-kameraet et utpreget godværskamera. Utendørs på dagtid tar det video av grei kvalitet, men selv i vanlig innendørsbelysning blir det fort grovkornet, og kameraet håndterer svakt lys mye dårligere enn selv mye rimeligere videokameraer.

Konklusjon

Hitachi DZ-BD7HE er et interessant videokamera, fordi det forteller litt om bransjens oppfinnsomhet i jakten på løsninger på den formatforvirringen som videointeresserte har blitt utsatt for i en god stund nå. Spørsmålet er om kameraet bidrar til å minske eller forsterke denne forvirringen.

Skal man ta opp på harddisken eller på Blu-ray-platen? Når lønner det seg å overføre opptakene fra harddisken til Blu-ray-platen? For det er jo også en opsjon. Er det ikke like greit å koble kameraet til tv-en med hdmi-kabel og spille av direkte fra harddisken?

Spørsmålet om Blu-ray-formatets store inntogsmarsj er naturligvis den gamle problemstillingen om høna og egget. Foreløpig er det få av oss som har en Blu-ray-spiller koblet til tv-en for å spille av platene fra Hitachi-kameraet. På den andre siden har man kanskje ikke insitamentet til å kjøpe en slik spiller før man begynner å få behov for å spille av egne Blu-ray-plater fra videokameraet – eller tilsendte Blu-ray-kopier med ferievideo fra slekt og venner.

Hvis man likevel finner ut at man ønsker og trenger et Blu-ray-videokamera, må man se på kvalitet, ytelse og pris. Vi er ikke overbevist om at Hitachi DZ-BD7HE innfrir fullt ut på videokvalitet.

Dessuten har Hitachi-kameraet forholdsvis høy pris, noe som riktignok er ganske vanlig for tidlige produkter i en helt ny produktkategori. Heldigvis er prisene raskt på vei nedover. Vår testmodell, med harddisk, koster veiledende 15 000 kroner inklusive mva., men butikkprisene er allerede betraktelig lavere, helt ned i under 10 000 kroner. Det hjelper kanskje ikke, for de fleste av oss er vel tilbakeholdne med å kjøpe et produkt før vi har sett hva konkurrentene kan tilby – og i skrivende stund er det ingen andre som har noe direkte sammenlignbart produkt.

Dessuten er redigeringsmulighetene svake. Windows-programmet ImageMixer 3 HD Edition, som medfølger, byr bare på primitiv redigering samt en del konverteringsalternativer, for eksempel til MPEG-2, som riktignok muliggjør redigering i andre programmer. Men da kunne man like godt kjøpt for eksempel et hdv- eller «ekte» AVCHD-kamera.

Derfor tror vi nok at Hitachis første Blu-ray-videokamera i denne omgang vil være et interessant produkt å lese om, ikke å kjøpe.