Teknikk fra uka som gikk

Verdens første flyvende taxi

Drømmen om flygende biler har kommet ett steg nærmere virkeligheten, i takt med framskrittene vi ser innen autonome farkoster, biler og droner. I Dubai har myndighetene nylig testet en flygende ubemannet to-seters taxi med 18 propeller, melder BBC. Den tyskproduserte Volocopter 2X-maskinen gjennomførte en femminutters demonstrasjonstur over ørkensanden i det arabiske emiratet.

Kongstanken er at maskinen skal kunne brukes som taxi i byen, som en del av Dubais store planer om å lage en smartby der droner og roboter står sentralt. Volocopteret skal kunne tilkalles til nærmeste Voloport ved hjelp av en mobilapp, og så skal opptil to passasjerer kunne transporters med den ubemannede maskinen. Selskapet bak håper å ha en brukbar taxiløsning klar innen fem år.

Volocopter 2X er drevet av batterier, og med en maksimal startvekt på 450 kilo skal den kunne frakte to personer i opptil 100 kilometer i timen. Når maskinen flyr i økonomifart på 50 kilometer i timen, skal batterilevetiden være på 27 minutter, mens i 70 kilometer i timen oppgir selskapet en rekkevidde på 27 kilometer. Deretter må batteriene lades, noe som tar opptil 40 minutter med hurtiglader. Fabrikanten lover at støynivået fra maskinen skal være omlag 65 dB(A) på 75 meters avstand, noe som tilsvarer en rimelig ny støvsuger.

Prislappen på vidunderet er ikke oppgitt, men det er helt gratis å sjekke de kule videoene på Volocopters presseside.

Xbox håndkontroller i ubåt

Amerikanernes Virginia-klasse ubåter har en prislapp på omlag 2,6 milliarder dollar, eller sånn cirka 20.295.340.000 norske kroner, etter dagens vekslingskurs. Dermed skal det ikke overraske noen at disse skipene er proppfulle med alskens fancy teknologi, skreddersydd for den amerikanske marinens behov. Sånt koster.

Men nå melder nettsiden Extreme Tech at underleverandøren Lockheed-Martin er i ferd med å installere håndkontrolleren til Xbox 360 i disse ubåtene, for å kontrollere periskopet. Virginia-klassen er utstyrt med såkalt «fotonisk mast», en svulstig omskriving av at det ikke er et optisk periskop, men en mast utstyrt med kameraer i stedet.

Opprinnelig ble disse periskopene kontrollert med en «photonic mast handgrip and imaging control panel», en komplisert joystick som operatørene mislikte, og som det tok timer med trening for å lære seg å operere. I tillegg kostet den ikke ubetydelige 38.000 dollar, ganske stivt i forhold til Xbox-kontrollerens prislapp på 40 dollar.

Ideen kommer fra Lockheed-Martins hemmelige forskningslab i Manassas, Virginia, der ingeniører og marineoffiserer blant annet ser på mulighetene for å bruke kommersielt utstyr militært.

AI med sunt folkevett

Vi mennesker vet svært mye av egen erfaring. Du kan ikke kjøre et eple eller spise en rørleggertang. Vi vet at slikt er bare nonsens, men en AI som akkurat har startet opp har ingen slike erfaringer som vi har etter å ha forholdt oss til verden i årevis. Dermed prøver roboter og andre AI-drevne enheter de mest sinnssvake ting når de slippes løs i et ustrukturert miljø. De mangler fullstendig en grunnleggende forståelse av hva ting er og hva de brukes til.

Dette har forskere ved Brigham Young Universitet tatt tak i. AI-ene trenger en slags database av objekter og vanlige aktiviteter og egenskaper knyttet til dem. På den måten kan en robot vite at en treningsmanual skal løftes, ikke dyttes, og at den er tung, ikke lett. Alt dette påvirker hvordan roboten håndterer akkurat denne gjenstanden.

En slik database vil naturligvis være svært tungvint å sette opp manuelt. Derfor har forskerne matet en datamaskin med hele Wikipedia, for å la den tygge gjennom millioner av ord i sin sammenheng. Legg til litt matte, og så vet systemet at epler skal spises og stoler skal sittes i. Under testing har forskerne vist at AI-ene blir mye flinkere å håndtere sine omgivelser med denne databasen i bakhånd, i tillegg til at de forstår mye bedre hva andre gjør i relasjon til objektene. Så da håper vi bare at det neste forskerne fyller AI-ene med etter sunt folkevett, kunne være litt vanlig folkeskikk.