GRØNNERE: It er ikke bare en del av løsningen på klimakrisen – it er også en vesentlig del av problemet. Skal vi adressere problemet må vi gå tilbake til start, og skrive effektiv kode med effektive verktøy igjen. (Foto: Istock)

Vi må slutte å kaste jern etter problemer i it-bransjen

LEDER: Før stilte kapasitet og ytelse krav til effektiv kode – i morgen vil det være kostnader og energiforbruk.

Karbonavtrykket til it-industrien er like stort som flytrafikken. Det vil ikke vare lenge. Flyreiser øker neppe i samme tempo som forbruket av prosesseringskraft. Dessuten vet alle at flyreiser er negativt. Vi har til og med et eget ord for det: Fly-skam. Det finnes ikke noe ord for it-skam. Ennå.

Selv om datasentrene kjøper opprinnelsesgarantier og sånn sett kjører på grønn energi, bruker de strøm like fordømt. Det strømforbruket bidrar isolert sett ikke til å redusere klimakrisen vi står midt oppe i. Med mindre systemene som kjører der gjør resten av verden mer effektiv. Sånn sett kan man spare mer energi andre steder på å bruke litt mer i datarommene. Her snakker vi om grønn it.

Men vi har også noe som bør kalles svart it. Helt kullsvart. For eksempel utvinning av krypto. I tillegg har vi et stort spekter av grått. Fra mørke til lyse gråtoner. Alt fra tunge analyser og påvirkningsprogrammer for å drive forbrukersamfunnet, til ren underholdning.

Men vi har ett område der det er enkelt: Unødvendig it.

Her skal det bli vanskelig å mene akkurat hvor mørke- eller lysegrått noe er. Hva er god it og hva er dårlig it? Hva er nyttig for samfunnet, og hva er dårlig? Men vi har ett område der det er enkelt: Unødvendig it.

En gang for lenge siden, i dataalderens barndom, jobbet utviklerne på spreng med å lage effektiv kode. Fordi de måtte, rett og slett. Maskinene som skulle kjøre systemene hadde dårlig med både minne og ytelse. Tok systemet for mye plass, eller kjørte for sakte, var det rett og slett ubrukelig.

Sånn tenkes det i liten grad i dag. En kontinuerlig eksponentiell vekst i ytelse har gradvis gjort det mer lønnsomt å kaste jern på problemene enn å optimalisere. Vi bruker bare mer maskinkraft. Det er viktigere å bruke verktøy og kodeteknikker for å lansere nytt, hurtig, enn å jobbe med optimalisering. Sakte, men sikkert har det blitt viktigere å få jobben gjort, enn å virkelig forstå hva som er på innsiden.

Vi våkner bare når det går altfor sakte. Som tilfellet var med youtube- og stand-up-matematiker Matt Parker. Han fikk effektivisert en kodesnutt med 480 milliarder prosent. Kjøretiden gikk ned fra 32 dager til under hundre millisekunder. Morsomt og ekstremt, men eksempelet demonstrerer også to ting: At det fremdeles betyr noe å velge riktig verktøy for riktig jobb, og at kompetansen for å lage effektive løsninger riktig finnes. Dette må vi bli flinkere til å sette på dagsorden.

Vi som bransje, må forberede oss på langt mer kritiske spørsmål.

I skyen trenger vi ikke en gang å vente på bedre og raskere prosessorer hvis noe går sakte. Vi kan bare spinne opp mer lagring og regnekraft så snart behovet melder seg. Men det vil koste penger hver eneste gang det brukes. Dessuten vil det koste for miljøet.

Jo mer it som flyttes til datasentrene, jo mer synlig blir energiforbruket. Da maskinene sto i kjelleren gikk det forbruket under radaren. Den tiden er over. Vi som bransje, må forberede oss på langt mer kritiske spørsmål.

En viktig side av bærekraft-utfordringen ligger begravet i selve koden. Derfor er røstene som tar til orde for grønn koding viktige i dag. Kanskje vi må tilbake til røttene, og sette kapasitet og ytelse høyere opp på prioriteringslisten når vi utvikler morgendagens løsninger. Eller kanskje framtiden sitter på svaret – at jobben kan overlates til kunstig intelligens.

Det eneste som er sikkert er at vi må ta utfordringen på alvor. Vi kan starte med å utrydde unødvendig it.