DEBATT | Erlend Stokke
Flaskehalsen Norge ikke lenger har råd til
I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen titalls milliarder kroner til forsvar, beredskap og kritisk infrastruktur. Ambisjonene er høye, men det er én utfordring som sjelden omtales når fremtidens forsvar og samfunnssikkerhet diskuteres. Nemlig at menneskene som skal gjøre jobben, må få tilgang til å gjøre den.
I stadig flere prosjekter innen forsvar, sikkerhet, energi og kritisk infrastruktur er sikkerhetsklarering inngangsbilletten. Uten klarering får spesialister tilgang til verken systemer, informasjon eller arbeidsoppgaver. De kan være ansatt, tilgjengelige og klare til å bidra, men likevel bli stående på sidelinjen mens viktige oppgaver venter.
Det er en problemstilling som i årevis har fått lite oppmerksomhet utenfor miljøene som lever med den hver dag. Samtidig har konsekvensene blitt større.
En flaskehals som bremser gjennomføringen
Norge har de siste årene lagt frem ambisiøse planer for både forsvar og beredskap. Offentlige virksomheter og private leverandører skal levere mer, raskere og på områder med stadig større betydning for nasjonal sikkerhet. Da blir også tilgang til sikkerhetsklarert kompetanse en del av gjennomføringsevnen.
Når behandlingstiden har vært og er lang, er konsekvensene større enn ventetiden til den enkelte arbeidstaker. Det handler om hvor raskt samfunnet evner å omsette politiske vedtak til konkrete resultater, hvor raskt et forsvarsprosjekt kan bemannes, og om kritiske systemer kan utvikles, driftes og sikres med den farten vi trenger.
Når Norge investerer stadig større summer i forsvar og kritisk infrastruktur, blir også konsekvensene av lange klareringsprosesser større. Hver måned kompetanse blir stående ubrukt, reduseres tempoet i gjennomføringen av prosjekter som allerede er finansiert og prioritert. Virksomheter vi har snakket med beskriver tilfeller der kvalifiserte ressurser har vært tilgjengelige, men ikke kunnet settes inn i oppdrag fordi sikkerhetsklareringen ikke har vært på plass.
Et nytt direktorat er ingen garanti
Derfor er det positivt at myndighetene endelig har anerkjent denne utfordringen som også EOS-utvalget har pekt på i årevis. Etableringen av et nytt Klareringsdirektorat, hvor tre separate klareringsmyndigheter samles i ett nytt miljø 1. januar 2027, er et nødvendig grep i møte med den evige køen av kompetanse som venter på sikkerhetsklarering.
Dessverre har vi sett mange reformer der oppmerksomheten rettes mot organiseringen og ambisjonene, mens resultatene kommer i andre rekke. Et nytt navn, en ny lokasjon og et nytt organisasjonskart gir ikke automatisk gevinst.
Tvert imot følger det alltid risiko med store omstillinger. Erfaring skal flyttes, kultur skal bygges og arbeidsprosesser skal samordnes. I denne perioden kan verdifull kompetanse forsvinne ut av organisasjonene som håndterer klareringssakene i dag. Det er kanskje den største bekymringen akkurat nå.
Reformen må kunne måles
Reformen må derfor gjennomføres på en måte som sikrer at erfaring og fagkompetanse blir med videre. Om ikke kan reformen i en periode forsterke problemet den er ment å løse. For å lykkes må etableringen av Klareringsdirektoratet ledsages av tydelige og offentlige mål for behandlingstid, kapasitet og effektivisering. Ambisjonen om kortere ventetid må omsettes til konkrete resultater som kan måles og følges over tid.
Hvor lang behandlingstid skal være akseptabel? Hvor raskt skal ventetiden ned? Hvordan skal kapasiteten utvikle seg gjennom omstillingen? Og hvordan skal myndighetene dokumentere at overgangen til en ny organisasjon ikke skaper ytterligere forsinkelser?
Vi har ventet lenge nok på at problemet skal bli tatt på alvor, og trenger mer enn gode intensjoner.
Disse målene bør være offentlige, og kunne følges løpende. De bør også være så konkrete og detaljerte at næringslivet og offentlig sektor kan se om utviklingen går i riktig retning.
Vi har ventet lenge nok på at problemet skal bli tatt på alvor, og trenger mer enn gode intensjoner. Vi trenger en plan, tydelige mål og full åpenhet om resultatene. Først da kan vi vite om Klareringsdirektoratet blir løsningen som får kompetansen Norge trenger raskere i arbeid.
Veikartet ser vi gjerne før dørene åpnes 1. januar 2027.
