SAMFUNN: 

– Berthold Brecht sier at tillit blir til ved at man tar den i bruk, sier Ramberg. Det er det jeg forsøker å gjøre på Økern, sier Lars Ø. Ramberg, kunstneren bak det lysende budskapet på Økern. (Foto: Anders Løvøy)
– Berthold Brecht sier at tillit blir til ved at man tar den i bruk, sier Ramberg. Det er det jeg forsøker å gjøre på Økern, sier Lars Ø. Ramberg, kunstneren bak det lysende budskapet på Økern. (Foto: Anders Løvøy)

«TILLIT»-kunstneren om zero trust sikkerhet

– En sikkerhetskultur basert på zero trust er en selvmotsigelse fordi tillit er det motsatte av overvåking og kontroll, sier Lars Ø. Ramberg, kunstneren bak «TILLIT»-bygget på Økern.

Publisert Sist oppdatert

På Økern i Oslo har han forvandlet den forlatte gamle høyblokka til Norges største kunstverk. Med tetting av 800 vinduer og med hvite LEDlys i 148 vinduer blir fasaden til binære pixels som sammen utgjør ordet «TILLIT» på begge fasadene.

Computerworld spurte kunstneren om hans tanker omkring hva tillit betyr for samfunnet, og hva fravær av tillit kan bety for en sikkerhetskultur.

– Jeg vant den internasjonale konkurransen «ØKERN!» som ble utlyst av KORO og Oslo Kommune. De ville se om kunstnere kunne bidra til byutvikling i Hovin-byen i tidlig fase. Vanligvis kommer kunstnere inn for sent for å pynte kaka. Men jeg ville bidra med AI, altså Artist Intelligence, sier Ramberg med et glimt i øyet.

– På samme måte som jeg har arbeidet kontekstuelt med arkitektur og språk i tysk og engelsk kultur, var det interessant for meg å undersøke om kvalitetene ved stedet og språket i norsk sammenheng. Ordet tillit er tungt forankret i norsk sosialdemokrati. Det er i motsetning til på andre språk også et palindrom, en symmetri som visualiserer gjensidigheten som ordet innholdsmessig beskriver. På engelsk har for eksempel trust en helt annen klang, og er i mye større grad assosiert med finans, sier han.

Lars Ø. Ramberg

Kunstneren Lars Ø. Ramberg vokste opp på Bjerke i Oslo, men har hatt Berlin som base de siste 25 årene. 

Han ble internasjonalt berømt da han i 2005 overtok det forhatte østtyske parlamentsbgget og transformerte det til « Palast des Zweifels» (Tvilens Palass) med tre etasjer høye neon bokstaver på taket. 

Siden har han skapt offentlige kunstprosjekter i hele verden. Rambergs prosjekt Tillit har siden tenningen blitt omtalt i 60 land.

 

– I Norge har begrepet tillit en ekstra stor verdi. Det er selve limet, eller en slags usynlig software som gjør at det hele tatt kan bruke begrepet vi, sier han.

All gruppeidentitet er egentlig rent tillitsbasert.

Lars Ø. Ramberg

– All gruppeidentitet er egentlig rent tillitsbasert. Hvis tilliten ikke er der, består samfunnet bare av et antall isolerte individer i «jeg» form, ifølge Ramberg. 

Selvmotsigelse

For Ramberg er en sikkerhetskultur basert på «zero trust» en selvmotsigelse.

– Hvis man skal skape en sikkerhetskultur passer Zero Trust godt for det som skal inn i maskinen, men dårlig for det som skal være inni menneskene. Det framstår som det motsatte av hva man trenger, sier han.

– Hvis menneskene skal være en del av kulturen, må du bygge tillit, ikke ta tilliten ut av helheten. Hvis ikke er det det snakk om en militær struktur. Rang avgjør hvem som har rett, mens i en tillitskultur er det en gjensidighet, sier kunstneren. 

– Tillit kan ikke være monologisk fordi den kun eksisterer i dualistisk form. Det samspillet speiles ekstra godt i det norske ordet – det er likt forlengs og baklengs, sier han.

Effektivt

Han peker på at tillit-kulturen vi har i Norge gjør samfunnet friere og dessuten mye mer effektivt, og han tror det samme vil gjelde for enkelt-virksomheter. Selv har han jobbet mye i Tyskland, og viser til en hendelse da han fikk flere datamaskinen frastjålet og skulle kjøpe nye. I butikken ble han møtt med krav om å betale kontant, noe han ser i sammenheng med overvåkingsregimet fra tiden bak jernteppet.

– De er svært skeptiske til å bruke kredittkort, fordi de er kritiske til overvåking, spesielt de med erfaringer fra øst-regimet. Men også fra den vestlige delen er superskeptisk til å betale med kredittkort. Det er fremdeles mange restauranter og butikker i Berlin som ikke tar kredittkort, sier han. Manglende tillit reduserer med effektiviteten i samfunnet. Noe som også viser seg i motvilje mot å eksponere informasjon om seg selv.

– Generelt legger tyskere stor vekt på «Datenschutz" (digitalt personvern). Det ville ikke falt  en tysker inn å ha telefonnummeret sitt i telefonkatalogen, eller legge ut adressen sin på internett, sier Ramberg. 

Effektivt samfunn

I Norge mener Ramberg at tillit gjør samfunnet effektivt, transparent og trivelig, men minner om at tillit er en ferskvare som forutsetter at gjensidigheten stadig blir oppgradert eller fornyet. 

Her i Norge stoler vi på hverandre til det motsatte er bevist.

– Her i Norge stoler vi på hverandre til det motsatte er bevist. Man deler nøkler med naboen og kjøper på Finn.no uten å bakgrunnssjekke. Vi har også en naivt godtroende tillit til at politikere vil oss vel, sier han. 

Han mener det er vanskelig å sette en prislapp på hva dette betyr i kroner og øre for det norske samfunnet, men at det er viktig og sentralt er åpenbart. Tillit tar lang tid å bygge opp, men kort tid å rive ned.