TEKNOLOGI | Miljøvern
Skipsfarten øker – hvalene dør – KI skal hjelpe
Hvert år dør rundt 20.000 hvaler etter kollisjoner med skip. Nå utvikles et KI-verktøy med initiativ fra Norge som skal varsle skip om hvor risikoen er størst.
Kollisjon med skip er for flere store hvalarter en av de viktigste dødsårsakene. Samtidig vokser skipstrafikken på verdens hav med stor hastighet. Innen 2050 kan trafikken ifølge OECD bli tre ganger så stor som i dag.
Nå skal kunstig intelligens tas i bruk for å beskytte dyrelivet til havs. Initiativet kommer gjennom Cognizant Ocean som styres fra Norge.
– Norge er en del av verdens ledende havnasjoner innen shipping, energi og maritim teknologi. Derfor er det naturlig at mye av utviklingen innen KI for havet skjer herfra, sier Stig Martin Fiskå, Global Head of AI for Good i Cognizant.
Foreløpig enkelt
Utfordringen er større enn mange er klar over. Omtrent 92 prosent av kjente hvalhabitater overlapper globale skipsruter. Samtidig finnes det beskyttelsestiltak i mindre enn syv prosent av områdene der risikoen er størst.
Fiskå forklarer at tiltakene som er iverksatt per nå er relativt enkle. Myndigheter kan innføre lavere fart i enkelte soner, sende ut sesongbaserte advarsler eller analysere hvor kollisjoner har skjedd tidligere.
– Denne type tiltak kan fungere i enkelte områder, men problemet er at havet ikke er statisk. Hvalene flytter på seg hele tiden. De følger temperatur, mattilgang og migrasjonsmønstre. Samtidig endrer skipstrafikken seg kontinuerlig. Risikoen flytter seg hele tiden, sier han.
Et risikokart
Løsningen «WhaleAgent», som Cognizant nå utvikler gjennom initiativet «Project Resilience», forsøker å løse dette ved å kombinere store mengder data i ett dynamisk risikokart.
Systemet analyserer blant annet satellittdata om havtemperatur, historiske data om hvalvandringer og sanntidsinformasjon om skipstrafikk for å beregne sannsynligheten for at skip og hvaler befinner seg i samme område.
Ved hjelp av flere KI-modeller oppdateres risikobildet kontinuerlig etter hvert som forholdene i havet endrer seg.
– I stedet for å oppdage hvaler i siste sekund, forsøker vi å forutsi hvor risikoen er i ferd med å oppstå. Da kan skip redusere farten eller justere kursen før de kommer inn i et høyrisikoområde, sier Fiskå.
Åpent samarbeid
Prosjektet er en del av Cognizants globale havsatsing Cognizant Ocean. Samtidig er hval-agenten utviklet som et åpent samarbeid der forskere, teknologer og aktører i shippingnæringen kan bidra med data og kompetanse.
Selv små forbedringer kan ha stor effekt. Ifølge beregninger i prosjektet kan teknologien bidra til å redde rundt 6000 hvaler i året dersom den tas i bruk bredt.
– Havet er enormt, og ingen organisasjon kan løse dette alene. Derfor inviterer vi også forskningsmiljøer og maritime aktører til å bidra til å utvikle systemet videre, sier Fiskå videre.
Mennesker er med
Løsningen er ikke utviklet for å erstatte menneskelige beslutninger til sjøs.
– Kapteiner må alltid balansere mange hensyn som vær, sikkerhet og drivstoff. Dersom de får bedre informasjon tidligere, kan de ta bedre valg.
– Kapteiner må alltid balansere mange hensyn som vær, sikkerhet og drivstoff. Dersom de får bedre informasjon tidligere, kan de ta bedre valg, sier Stig Martin Fiskå.
Han mener prosjektet illustrerer hvordan kunstig intelligens kan brukes til å løse konkrete samfunnsutfordringer.
– Mange snakker om KI i abstrakte former. Her bruker vi teknologien til å løse et veldig konkret problem i havet, avslutter Fiskå.