Hjem til jul – dessverre

Akkurat da vi var i ferd med virkelig å få smaken på å kunne møtes, prate med kollegaer, gå på konferanser, sitte foran en tavle og jobbe med problemer ansikt til ansikt igjen, blir vi oppfordret til å jobbe hjemmefra – igjen. Mange tar oppfordringen, fordi omikron brer seg som ild i tørt gress, og ingen har lyst til å være i karantene på julaften. Derfor drar vi hjem igjen. De fleste for godt før jul.

På samme måte som halvannet år med nedstenging har lært oss hva teknologi kan hjelpe oss med, har den korte perioden med gjenåpning minnet oss på hva teknologi ikke kan løse.

Følelsen av å samle et team i et rom med en tavle, og gå løs på et problem. Muligheten til å tolke kroppsspråk og umiddelbart fornemme når et løsningsforslag eller en ide sitter feil hos noen. Uten at noen trenger å bryte inn og gripe ordet i et teams-møte for at det skal komme fram. Eller den følelsen som sitter i veggene når alle i teamet føler at man er på riktig spor.

Alle som har brukt den korte tiden med gjenåpning til å gå på en konferanse har følt på betydningen av å virkelig møte mennesker – ikke bare gjennom en skjerm. Fornemmelsen av hvordan stemningen er i markedet omkring et tema eller en teknologi som står på plakaten den dagen. Eller alle møtene som ikke var planlagt, man opplever i løpet av en sånn dag. Når vi tilfeldigvis møter en gammel kollega som har byttet jobb. Eller nysgjerrigheten som lærer oss noe nytt fordi vi tilfeldigvis kommer i prat med et helt nytt ansikt.

Eller hva med den umiddelbare responsen man får når man kommuniserer noe til en gruppe i et rom istedenfor på et fellesmøte i teams. Alle lytter, og kroppsspråkene avslører hvordan budskapet blir tatt imot. Hvis halvparten går for å hente kaffe, så merker man det faktisk.

Plutselig står vi ved kaffemaskinen igjen, og kommer på det vi tenkte på sist gang vi traff kollegaen som tilfeldigvis også henter seg kaffe. Noe vi husker utelukkende fordi vi gikk på henne igjen, og som ellers ville vært glemt, fordi den oppgaven ikke stod øverst på prioriteringslista.

Gjennom pandemien har vi lært at teknologi kan gjøre det mulig å jobbe hjemmefra. Det er mulig å bygge et team med deltakere som sitter lokalisert forskjellige steder – i eller utenfor landet. Det går an å skape og bygge produkter og tjenester uten noensinne å møtes fysisk.

Men når det kommer til effektiv og god kommunikasjon, har gjenåpningen minnet oss på hva som er aller best. Hva som løser flest problemer på kortest tid. Vi kommer til å bruke teknologi også i den nye normalen, den som følger etter pandemien. Men ikke til alt, og ikke hele tiden. Det har den korte gjenåpningen lært oss. En gjenåpning mange allerede savner.

Men det får ikke hjelpe, for nå bærer det visst hjem til jul.

Vi får håpe på et godt nytt år.